|
Skriv melding
|
Gjesteboken
|
Viser: 2753-2767 av 4147
|
2767:
|
|
Navn:
|
Jesusfolket
|
|
Dato:
|
24.01.2016 - 22:51
|
|
Melding:
|
Evangeliet etter Matteus, 10:34-39
"Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.
Jeg er kommet for å sette skille:
Sønn står mot far,
datter mot mor,
svigerdatter mot svigermor
og en manns husfolk er hans fiender.
Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verdig. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verdig. Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verdig. Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det."
88.95.80.113
|
|
|
2766:
|
|
Navn:
|
Jesusfolket
|
|
Dato:
|
23.01.2016 - 13:39
|
|
Bosted:
|
På vei til helvete
|
|
Melding:
|
Vi bruker å spise blodige tamponger til middag.
88.95.80.113
|
|
|
2765:
|
|
Navn:
|
Jeusbevegelsen
|
|
Dato:
|
23.01.2016 - 10:04
|
|
Bosted:
|
Verden
|
|
Hjemmeside:
|
jesusforpeople.com
|
|
Melding:
|
Du må bli frelst!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
JESUS ER ALT
85.165.30.13
|
|
|
2764:
|
|
Navn:
|
Gaar Jamieson
|
|
Dato:
|
23.01.2016 - 10:02
|
|
Bosted:
|
trygdebolig for tullinger
|
|
Melding:
|
Olav hadde tatt med seg fire biskoper og flere prester fra Wessex-området til Norge. Lederen for disse var biskop Grimkjell. Biskopene var prester som ble vigslet til biskoper like før de dro til Norge, for å kunne vigsle norske prester.[46]
Det har tidligere vært hevdet at Olav kristnet Norge. Men det var kristne i Norge før Olav, og det var hedninger etterpå - se artikkelen om kristningen av Norge. Et av områdene som en har pekt på som Olav kristnet var Trøndelag. I Trøndelag er det likevel ikke daterbare før-kristne gravfunn etter år 950.[47] Sæbjørg Walaker Nordeide mente at det ikke er tegn til ikke-kristen aktivitet i Trondheim, som ble utbygd fra 990-tallet og senere. Hun mente at det likevel kunne ha vært hedensk kultvirksomhet på Hove i Åsen i Nord-Trøndelag fram til anlegget der ble nedlagt ca. år 1000 og på Mære til kirken ble bygget der ca. 1050-1075.[48]
Andre peker på at Olav fikk endret lovene slik at lovene fikk et kristent innhold. Det vises da særlig til at det en gang mellom 1022 og 1024 ble det avholdt et møte på Moster mellom biskopene og kongens menn. Kristenretten ble da lagt fram – det vil si kirkens lover. På dette tinget ble kirken knyttet til kong Olav, som en statskirke. Den nye loven omtales av noen som «Det store sedskifte».[49] Sverre Bagge[50] skrev at da kristendommen ble offisiell religion i Romerriket, regner en med at omlag fem prosent av befolkningen var kristne i den vestlige delen av riket og omlag ti prosent i den østlige. Hvor stor prosenten var i Norge da kristendommen ble offentlig religion, har vi ingen anelse om. Men han mente at kristendommen kom i en monopolstilling i Norge på grunn av kongenes påvirkning og påbud, men for å få det til å virke måtte en del av befolkningen også være kristne. Han sammenlikner også Olavs innføring av en kristen statskirke med bolsjevikenes kupp i Russland i 1917. Sagaene forteller at Olav reiste til lagtingene, og fikk innført kristendommen som statsreligion.[51]
Atter andre viser til at de bevarte skaldekvadene ikke forteller at Olav gjorde noen innsats for kristendommen. Videre at Olav og Grimkjell mest sannsynlig ikke innførte nye kirkelige lover til Norge, men at lovene ble tilskrevet Olav på et senere tidspunkt.[52].
Knut den mektige erobrer Norge - Olav rømmer[rediger | rediger kilde]
I 1027 eller 1028 var det et slag mellom Erling Skjalgsson og Olav Haraldsson. Noen angir tidspunktet for slaget til 1027, og andre til 1028. Claus Krag mente med grunnlag i kronologien til Theodoricus monachus at det trolig var før Knut den store kom til Norge i 1028 og ble konge.[53] Om Heimskringlas kronologi er rett må Olav Haraldsson ha kommet tilbake til Norge etter først å ha flyktet fra Knut den store, og så forlate landet enda en gang. Heimskringla forteller at slaget sto Sankt Thomasdag – 21. desember, men det er ikke andre kilder som bekrefter det. Slaget var i ytre deler av Boknafjorden. Fagrskinna og Ågrip[54] forteller at da slaget var over, hadde Erling mistet alle mennene sine. Theodoricus monachus[55] forteller at Erling så ble drept mot kongens vilje.
I 1028 kom Knut den mektige til Norge med 50 krigsskip.[56] Olav flyktet sammen med sønnen Magnus og noen trofaste menn til Gardarike (Russland).
Han slo seg ned i Novgorod, hvor han ble mottatt hos storfyrsten Jaroslav og Ingegjerd Olofsdatter fra Sverige. Knut den mektige ble hyllet til konge på Øretinget, og han gjorde Håkon Eiriksson til sin jarl i Norge.[57]
Da Håkon Jarl druknet i et skipsforlis høsten 1029, bestemte Olav seg for å dra tilbake til Norge.[58]
Olav blir drept på Stiklestad[rediger | rediger kilde]
Olav faller på slagmarken. Tegnet for den illustrerte Snorreutgaven av Halfdan Egedius.
Torgils og Grim bærer Olavs lik bort fra slagmarken. Tegnet for Snorres Norge Kongesagaer. Heimskringla (1899) av Halfdan Egedius.
Peter Nicolai Arbos romantiske maleri Olav den Helliges død fra 1859.
Alterbilde fra Nidaros som viser Olavs død på Stiklestad. Det er fra første halvdel av 1300-tallet
Olav den helliges død. Miniatyrbilde fra Flateybok ca. 1390.
Olav reiste tilbake til Norge, og ble drept på Stiklestad.
Kildene er samstemte om at han døde 29. juli etter den julianske kalender. Kildene er uenige om hvilket år det var. Forfatteren av Passio Olavi mente det var i 1028[59], Theodoricus Monachus[60] og Den legendariske Olavssagaen mente det var i 1029[61], Snorre Sturlason[62] Annales Regii[63] og Den Angelsaksiske krønike[64] mente det var i 1030, Annales Reseniana[65] mente det var i 1031 og Gammelnorsk homiliebok[66] mente det var i 1034.
Hva som skjedde på Stiklestad er de eldste kildene noenlunde samstemte om:[67]
Den anglosaksiske krønike fra 1043 forteller at han ble drept av sine egne,
Adam av Bremen skrev ca. 1070 at Olav ble myrdet av noen menn i et bakhold,
Florence av Worcester skrev ca. 1100 at han ble utsatt for et feigt overfall.
Fortellingene om et slag dukker først opp i Roskildekrøniken fra ca. 1135, som forteller at Olav ble drept av noen få menn i et slag. Et stort slag på Stiklestad med mange detaljer, kommer ikke før sagaene på 1200-tallet, og var da trolig diktet opp som en del av legendedannelsen.
Helgenkongen[rediger | rediger kilde]
Legendedannelsen[rediger | rediger kilde]
Etter sin død har en balsamert liket av Olav. Per Holck mente det kunne være ved en uttørkingsprosess, der liket ble lagt på et tørt og kaldt sted. En kan også ha fjernet innvollene. Etter en tid vil det se ut som om neglene og håret hadde vokst fordi kroppen var skrumpet inn. Slike mumifiseringsopgaver er kjent flere steder i verden, og vi vet også at Olavs forgjenger som konge, den danske-norske kongen Svein Tjugeskjegg ble balsamert i 1014.[68]
I Passio Olavi er det fortellinger om Olavs lik som trolig er kopiert fra bøker om de engelske sankt Edmund og sankt Oswald.[69] Liket til Olav skal ha blitt lagt inn i et skur. En blind mann skal ha gått inn dit om natta og gnidd seg i øynene med Olav sitt blod slik at han fikk tilbake synet. Bonden på Stiklestad tok med seg liket og gravla det ved Nidaros. Det ble påstått at liket ble gravd opp året etter og at negler, hår og skjegg skulle ha grodd. Med dette som grunnlag ble Olav erklært som helgen. Om fortellingene har noen historisk kjerne eller er fri dikting for å fremme kirkepolitiske mål er det ulike oppfatninger om.
Etter at Olav ble helgen ble det som vanlig produsert en rekke fortellinger (legender) for å styrke oppfatningen. Kirken benyttet anledningen til å fremme Olav som en lokal hellig mann, som det var vanlig der kirken hadde etablert seg. Den eldste beskrivelsen av Olav som helgen, kan være kvadet Glælognskvida av Torarinn Lovtunge.[70] Det kan være laget i England allerede omkring 1052 etter opplysninger fra Grimkjell, som da var tilbake i England som biskop. Som dokumentasjon ble det også laget såkalte vitaer. Størst utbredelse fikk helgenvitaen Passio Olavi fra ca. 1170. Den ble en del av Gammelnorsk homiliebok og ble i en kortversjon spredt over store deler av Europa. Blant andre tekster er diktet Geisli («Solstrålen»), som først ble fremført i 1153, ved innvielsen av erkebiskopsetet i Nidaros.[71]
I senmiddelalderen reiste mange pilegrimer til Nidarosdomen, som ble reist til ære for Olav. Kirken oppmuntret til pilegrimsreiser fordi pilegrimene betalte for mange tjenester, og det ga gode inntekter til kirken. Sankt Olav ble periodevis også en viktig helgen i de andre nordiske landene, og St. Olavs skrin i Nidaros ble et betydningsfullt pilegrimsmål.[72]
Snorre hevder at Kalv Arnesson hogg kongen i halsen, Tore Hund stakk et spyd i magen og Torstein Knarresmed hogg Olav i låret. Snorres framstilling av kong Olavs død er tolket å være i samsvar med blant annet motivet på en portal fra den nedrevne Hemsedal stavkirke. Oddgeir Hoftun tolker Snorres beretning og middelalderens bilder av drapet som preget av hedensk kult innenfor en kristen, mytisk ramme. Han mente det var beskrevet som et hedensk kultdrap. Beskrivelsen var grunnlag for sankt Olavs mytologiske virkekraft i et hedenske samfunn. Det la grunnen til at at det hedenske Trøndelag kunne legges under kristen kongemakt uten væpnet kamp kort tid etter Sankt Olavs død og opphøyelse til helgen.[73] Han mener at Snorres beretning om kong Olav og hans død under slaget på Stiklestad således først og fremst er å betrakte som en gjengivelse av en formfullendt legende som hadde til hensikt å fremme og konsolidere kristendommen i både hedenske og kristne samfunn.
Restene av skjelettet[rediger | rediger kilde]
Hoveddelen av skjelettet etter Olav er trolig gravlagt et sted under golvet i Nidarosdomen. Det er kjent noen få rester av beinene andre steder:
Ett leggbein som kan være fra Olav er i Sankt Olav domkirke i Oslo.[74]
I 1349 ble et ben av Olav den hellige lagt i et relikviegjemme i Björksta kirke i Sverige. Det er tapt.[75]
i Trondenes kirke ble det i 1476 lagt et bein av Olav den hellige i et kopperskrin i kirken. Det er også tapt.[76]
I 2014 ble en bit av leggbeinet i Sankt Olav domkirke gitt til domkirken i Rouen.
Beinet i Sankt Olavs domkirke er undersøkt vitenskapelig.[77] Det er venstre skinnbein til en mann mellom 25 og 35 år gammel. Han har vært mellom 176 og 184cm høy. Det er c14-datert til å være fra en som døde mellom 985 og 1040 med 89% sannsynlighet, og med ca. 10% sannsynlighet for at det var mellom 940 og 985. Beinet har en skade fra en pilespiss, som har fått gro noen få år før mannen døde. Mannen har trolig fått svekket lårmuskulatur, og kan ha haltet. Det er gjort en strontium-analyse av beinet som viste at kostholdet i oppveksten i stor grad har vært "landdyrsprodukter", med lite fisk og sjømat. Han har hatt lengre perioder der han vært inaktiv (trolig langvarig sykdom eller sultperiode), først i 7-8 årsalderen, så i 9-årsalderen, så i 12-årsalderen og den siste i 17-18-årsalderen. Mannen har tilhørt mitokondrie haplogruppe H. Haplogruppe H er den mest vanlige gruppen for innfødte europeere.[78] Det har ikke vært mulig å få fram sekvensen i Y-kromosomet. Basert på forråtnelsesprosessen kan en slå fast at beinet ikke har vært gravlagt i jord.
Olav som grunnlag for maktkampen mellom kirken og kongene[rediger | rediger kilde]
Etter sin død ble Olav av kirken utnevnt til helgen og «Norges evige konge» (Rex Perpetuus Norvegiae). Kirken ville at Norges konger i ettertiden skulle regnes som Olavs vasaller. Det ville i praktisk politikk si at kongene måtte underordne seg kirken, som representerte den hellige Olav på jorda. Kongene akseptere ikke dette.
Reformasjonen[rediger | rediger kilde]
Den lutherske reformasjonen i Danmark-Norge i 1536-1537 satte en stopper for valfartene til St. Olavs skrin i Nidarosdomen. De to kostbare ytterskrinene ble raskt ødelagt, mens den opprinnelige trekisten med helgenkongens legeme ble oppbevart på erkebiskop Olav Engelbrektssons borg Steinvikholm 1536-1564 og deretter i en da offentlig kjent grav i Nidarosdomen fram til 1568. Siden er stedet for denne graven blitt glemt.
Helgenkultus i den ortodokse kirken[rediger | rediger kilde]
St. Olav omtales oftest som en katolsk helgen, men også Den ortodokse kirke holder frem Olav Haraldsson som en stor norsk helgen. Ikke bare var han en del av den udelte kirke før Det store skisma i 1054; han tilbragte også en viktig del av sitt liv i Russland. Da han forlot Russland, lot han sin sønn bli igjen i landet.
Olavskirker og -monumenter ble snart etter 1030 reist i store deler av den kristne verden, også i østlige egner som Novgorod, Viborg, Gdansk og Tallinn. Olavskapellet i Konstantinopel skal ha oppbevart Olavs legendariske sverd Bæsing.
Ortodokse ikonmalere har utviklet en egen olavsikonografi, og flere av de ortodokse kirkene i Oslo har Olavsikoner sentralt plassert eller som del av ikonostasen. Den norske ambassadørresidensen i Moskva huser også et russisk Olavsikon. Men det eldste kjente Olavsikonet i bysantinsk stil er fra 1200-tallet og finnes på én av søylene i Fødselskirken i Betlehem.
I Tromsø finnes Hl. Olav ortodokse kirkeforening, som er en del av Den ortodokse Kirke i Norge. Ortodokse olsokfeiringer har blant annet funnet sted i Nidaros, på Stiklestad og i Oslo.
Olav i nasjonal retorikk[rediger | rediger kilde]
Olavs liv og verk er tema i en rekke dikt, teaterstykker, drama, romaner og musikkverk.
Ludvig Irgens-Jensens oratorium Heimferd ble skrevet i 1930, i anledning 900-årsdagen for Olavs død. Det var på 1930- og 1940-tallet et av de mest populære musikkverk skrevet i Norge.
Det historiske skuespillet Spelet om Heilag Olav (Stiklestadspelet) med tekst av Olav Gullvåg og musikk av Paul Okkenhaug har vært framført utendørs på Stiklestad hvert år siden 1960, og ble også framført i 1954 og 1955.
Eponymer[rediger | rediger kilde]
Flere bygninger, institusjoner, steder med mer (eponymer) er oppkalt etter Olav den hellige:
Den kongelige fortjenestordenen St. Olavs Orden
Den private høyskolen St. Olaf College i Minnesota i USA
En rekke kirker, blant annet i Oslo og Trondheim
Sankt Olai domkirke i Helsingør ligger like ved Kronborg slott på Sjælland i Danmark.
Helseforetaket St. Olavs Hospital i Trondheim
Olavshallen i Trondheim
Olavsklosteret i Stavanger, Oslo og Tønsberg
Olavsskjegg, en bregne
St. Olavs gate i flere norske byer
St. Olavs plass i Oslo
St. Olav videregående skole i Stavanger og Sarpsborg
St. Olavsloppet, en stafett som avholdes årlig og går fra Östersund til Trondheim eller motsatt.
Norges riksvåpen, der løven holder en øks er et symbol på helgenkongen.
En rekke andre kirker som Ringsaker kirke og Avaldsnes kirke er viet til sankt Olav, uten at Olavsnavnet brukes i dag.
En lang rekke Olavskilder, som ofte er oppkommer. Det er ofte sagn om at Olav slo i bakken der, og så kom det er kilde.
Olavsvollen i Sarpsborg som etter tradisjonen skal være bygget av Olav, og hvor han hadde bodde.
St Olaves, en by i Norfolk i England, som har et tidligere kloster av Olav i ruiner.
85.165.30.13
|
|
|
2763:
|
|
Navn:
|
Gaar Jamieson
|
|
Dato:
|
22.01.2016 - 10:39
|
|
Melding:
|
Sjakkfjert
88.95.80.113
|
|
|
2762:
|
|
Navn:
|
Gaar Jamieson
|
|
Dato:
|
22.01.2016 - 00:50
|
|
Melding:
|
Gi faen i å bruke mitt navn
88.95.80.113
|
|
|
2761:
|
|
Navn:
|
Gaar Jamieson
|
|
Dato:
|
22.01.2016 - 00:02
|
|
Bosted:
|
jeg bor hos mamma
|
|
Melding:
|
Ved utgangen av 2014 var det 3,8 millioner medlemmer i Den norske kirke. Dette utgjorde 74,3 % av befolkningen - ett prosentpoeng lavere enn i 2013.
I 2014 ble det døpt 35 051 personer i Den norske kirke. Dette utgjør 59,3 prosent av alle fødte, mot 62 prosent i 2013. Andelen 1-åringer med tilhørighet til Den norske kirke som er døpt har vært om lag 76 % de tre siste år, men også her er det en nedadgående tendens.
40 253 15-åringer ble konfirmert i kirken, og utgjør et større antall konfirmanter enn i 2013. Siden det også var flere 15-åringer i befolkningen enn i de foregående årene er andelen av 15-åringene som er konfirmert noe lavere enn året før. Andelen konfirmerte av de som ble døpt 15 år tidligere er imidlertid høyere enn i 2013.
Det var 8602 kirkelige vigsler i Den norske kirke i 2014. Dette er 100 færre sammenliknet med året før, men utgjorde ingen nedgang i andelen kirkelige vigsler da antallet vigsler gikk ned totalt sett.
Tallene for kirkelige handlinger fra 2014 viser at det har stor betydning for beregning av oppslutningen om de kirkelige handlingene om de settes opp mot befolkningstall eller medlemstall. Figuren (figur 1) under beskriver oppslutningen om de kirkelige handlingene i befolkningen siden 2004.
Ved utgangen av 2014 var det 3,8 millioner medlemmer i Den norske kirke. Dette utgjorde 74,3 % av befolkningen - ett prosentpoeng lavere enn i 2013.
I 2014 ble det døpt 35 051 personer i Den norske kirke. Dette utgjør 59,3 prosent av alle fødte, mot 62 prosent i 2013. Andelen 1-åringer med tilhørighet til Den norske kirke som er døpt har vært om lag 76 % de tre siste år, men også her er det en nedadgående tendens.
40 253 15-åringer ble konfirmert i kirken, og utgjør et større antall konfirmanter enn i 2013. Siden det også var flere 15-åringer i befolkningen enn i de foregående årene er andelen av 15-åringene som er konfirmert noe lavere enn året før. Andelen konfirmerte av de som ble døpt 15 år tidligere er imidlertid høyere enn i 2013.
Det var 8602 kirkelige vigsler i Den norske kirke i 2014. Dette er 100 færre sammenliknet med året før, men utgjorde ingen nedgang i andelen kirkelige vigsler da antallet vigsler gikk ned totalt sett.
Tallene for kirkelige handlinger fra 2014 viser at det har stor betydning for beregning av oppslutningen om de kirkelige handlingene om de settes opp mot befolkningstall eller medlemstall. Figuren (figur 1) under beskriver oppslutningen om de kirkelige handlingene i befolkningen siden 2004.
Ved utgangen av 2014 var det 3,8 millioner medlemmer i Den norske kirke. Dette utgjorde 74,3 % av befolkningen - ett prosentpoeng lavere enn i 2013.
I 2014 ble det døpt 35 051 personer i Den norske kirke. Dette utgjør 59,3 prosent av alle fødte, mot 62 prosent i 2013. Andelen 1-åringer med tilhørighet til Den norske kirke som er døpt har vært om lag 76 % de tre siste år, men også her er det en nedadgående tendens.
40 253 15-åringer ble konfirmert i kirken, og utgjør et større antall konfirmanter enn i 2013. Siden det også var flere 15-åringer i befolkningen enn i de foregående årene er andelen av 15-åringene som er konfirmert noe lavere enn året før. Andelen konfirmerte av de som ble døpt 15 år tidligere er imidlertid høyere enn i 2013.
Det var 8602 kirkelige vigsler i Den norske kirke i 2014. Dette er 100 færre sammenliknet med året før, men utgjorde ingen nedgang i andelen kirkelige vigsler da antallet vigsler gikk ned totalt sett.
Tallene for kirkelige handlinger fra 2014 viser at det har stor betydning for beregning av oppslutningen om de kirkelige handlingene om de settes opp mot befolkningstall eller medlemstall. Figuren (figur 1) under beskriver oppslutningen om de kirkelige handlingene i befolkningen siden 2004.
Ved utgangen av 2014 var det 3,8 millioner medlemmer i Den norske kirke. Dette utgjorde 74,3 % av befolkningen - ett prosentpoeng lavere enn i 2013.
I 2014 ble det døpt 35 051 personer i Den norske kirke. Dette utgjør 59,3 prosent av alle fødte, mot 62 prosent i 2013. Andelen 1-åringer med tilhørighet til Den norske kirke som er døpt har vært om lag 76 % de tre siste år, men også her er det en nedadgående tendens.
40 253 15-åringer ble konfirmert i kirken, og utgjør et større antall konfirmanter enn i 2013. Siden det også var flere 15-åringer i befolkningen enn i de foregående årene er andelen av 15-åringene som er konfirmert noe lavere enn året før. Andelen konfirmerte av de som ble døpt 15 år tidligere er imidlertid høyere enn i 2013.
Det var 8602 kirkelige vigsler i Den norske kirke i 2014. Dette er 100 færre sammenliknet med året før, men utgjorde ingen nedgang i andelen kirkelige vigsler da antallet vigsler gikk ned totalt sett.
Tallene for kirkelige handlinger fra 2014 viser at det har stor betydning for beregning av oppslutningen om de kirkelige handlingene om de settes opp mot befolkningstall eller medlemstall. Figuren (figur 1) under beskriver oppslutningen om de kirkelige handlingene i befolkningen siden 2004.
Ved utgangen av 2014 var det 3,8 millioner medlemmer i Den norske kirke. Dette utgjorde 74,3 % av befolkningen - ett prosentpoeng lavere enn i 2013.
I 2014 ble det døpt 35 051 personer i Den norske kirke. Dette utgjør 59,3 prosent av alle fødte, mot 62 prosent i 2013. Andelen 1-åringer med tilhørighet til Den norske kirke som er døpt har vært om lag 76 % de tre siste år, men også her er det en nedadgående tendens.
40 253 15-åringer ble konfirmert i kirken, og utgjør et større antall konfirmanter enn i 2013. Siden det også var flere 15-åringer i befolkningen enn i de foregående årene er andelen av 15-åringene som er konfirmert noe lavere enn året før. Andelen konfirmerte av de som ble døpt 15 år tidligere er imidlertid høyere enn i 2013.
Det var 8602 kirkelige vigsler i Den norske kirke i 2014. Dette er 100 færre sammenliknet med året før, men utgjorde ingen nedgang i andelen kirkelige vigsler da antallet vigsler gikk ned totalt sett.
Tallene for kirkelige handlinger fra 2014 viser at det har stor betydning for beregning av oppslutningen om de kirkelige handlingene om de settes opp mot befolkningstall eller medlemstall. Figuren (figur 1) under beskriver oppslutningen om de kirkelige handlingene i befolkningen siden 2004.
Ved utgangen av 2014 var det 3,8 millioner medlemmer i Den norske kirke. Dette utgjorde 74,3 % av befolkningen - ett prosentpoeng lavere enn i 2013.
I 2014 ble det døpt 35 051 personer i Den norske kirke. Dette utgjør 59,3 prosent av alle fødte, mot 62 prosent i 2013. Andelen 1-åringer med tilhørighet til Den norske kirke som er døpt har vært om lag 76 % de tre siste år, men også her er det en nedadgående tendens.
40 253 15-åringer ble konfirmert i kirken, og utgjør et større antall konfirmanter enn i 2013. Siden det også var flere 15-åringer i befolkningen enn i de foregående årene er andelen av 15-åringene som er konfirmert noe lavere enn året før. Andelen konfirmerte av de som ble døpt 15 år tidligere er imidlertid høyere enn i 2013.
Det var 8602 kirkelige vigsler i Den norske kirke i 2014. Dette er 100 færre sammenliknet med året før, men utgjorde ingen nedgang i andelen kirkelige vigsler da antallet vigsler gikk ned totalt sett.
Tallene for kirkelige handlinger fra 2014 viser at det har stor betydning for beregning av oppslutningen om de kirkelige handlingene om de settes opp mot befolkningstall eller medlemstall. Figuren (figur 1) under beskriver oppslutningen om de kirkelige handlingene i befolkningen siden 2004.
Ved utgangen av 2014 var det 3,8 millioner medlemmer i Den norske kirke. Dette utgjorde 74,3 % av befolkningen - ett prosentpoeng lavere enn i 2013.
I 2014 ble det døpt 35 051 personer i Den norske kirke. Dette utgjør 59,3 prosent av alle fødte, mot 62 prosent i 2013. Andelen 1-åringer med tilhørighet til Den norske kirke som er døpt har vært om lag 76 % de tre siste år, men også her er det en nedadgående tendens.
40 253 15-åringer ble konfirmert i kirken, og utgjør et større antall konfirmanter enn i 2013. Siden det også var flere 15-åringer i befolkningen enn i de foregående årene er andelen av 15-åringene som er konfirmert noe lavere enn året før. Andelen konfirmerte av de som ble døpt 15 år tidligere er imidlertid høyere enn i 2013.
Det var 8602 kirkelige vigsler i Den norske kirke i 2014. Dette er 100 færre sammenliknet med året før, men utgjorde ingen nedgang i andelen kirkelige vigsler da antallet vigsler gikk ned totalt sett.
Tallene for kirkelige handlinger fra 2014 viser at det har stor betydning for beregning av oppslutningen om de kirkelige handlingene om de settes opp mot befolkningstall eller medlemstall. Figuren (figur 1) under beskriver oppslutningen om de kirkelige handlingene i befolkningen siden 2004.
Ved utgangen av 2014 var det 3,8 millioner medlemmer i Den norske kirke. Dette utgjorde 74,3 % av befolkningen - ett prosentpoeng lavere enn i 2013.
I 2014 ble det døpt 35 051 personer i Den norske kirke. Dette utgjør 59,3 prosent av alle fødte, mot 62 prosent i 2013. Andelen 1-åringer med tilhørighet til Den norske kirke som er døpt har vært om lag 76 % de tre siste år, men også her er det en nedadgående tendens.
40 253 15-åringer ble konfirmert i kirken, og utgjør et større antall konfirmanter enn i 2013. Siden det også var flere 15-åringer i befolkningen enn i de foregående årene er andelen av 15-åringene som er konfirmert noe lavere enn året før. Andelen konfirmerte av de som ble døpt 15 år tidligere er imidlertid høyere enn i 2013.
Det var 8602 kirkelige vigsler i Den norske kirke i 2014. Dette er 100 færre sammenliknet med året før, men utgjorde ingen nedgang i andelen kirkelige vigsler da antallet vigsler gikk ned totalt sett.
Tallene for kirkelige handlinger fra 2014 viser at det har stor betydning for beregning av oppslutningen om de kirkelige handlingene om de settes opp mot befolkningstall eller medlemstall. Figuren (figur 1) under beskriver oppslutningen om de kirkelige handlingene i befolkningen siden 2004.
Ved utgangen av 2014 var det 3,8 millioner medlemmer i Den norske kirke. Dette utgjorde 74,3 % av befolkningen - ett prosentpoeng lavere enn i 2013.
I 2014 ble det døpt 35 051 personer i Den norske kirke. Dette utgjør 59,3 prosent av alle fødte, mot 62 prosent i 2013. Andelen 1-åringer med tilhørighet til Den norske kirke som er døpt har vært om lag 76 % de tre siste år, men også her er det en nedadgående tendens.
40 253 15-åringer ble konfirmert i kirken, og utgjør et større antall konfirmanter enn i 2013. Siden det også var flere 15-åringer i befolkningen enn i de foregående årene er andelen av 15-åringene som er konfirmert noe lavere enn året før. Andelen konfirmerte av de som ble døpt 15 år tidligere er imidlertid høyere enn i 2013.
Det var 8602 kirkelige vigsler i Den norske kirke i 2014. Dette er 100 færre sammenliknet med året før, men utgjorde ingen nedgang i andelen kirkelige vigsler da antallet vigsler gikk ned totalt sett.
Tallene for kirkelige handlinger fra 2014 viser at det har stor betydning for beregning av oppslutningen om de kirkelige handlingene om de settes opp mot befolkningstall eller medlemstall. Figuren (figur 1) under beskriver oppslutningen om de kirkelige handlingene i befolkningen siden 2004.
Ved utgangen av 2014 var det 3,8 millioner medlemmer i Den norske kirke. Dette utgjorde 74,3 % av befolkningen - ett prosentpoeng lavere enn i 2013.
I 2014 ble det døpt 35 051 personer i Den norske kirke. Dette utgjør 59,3 prosent av alle fødte, mot 62 prosent i 2013. Andelen 1-åringer med tilhørighet til Den norske kirke som er døpt har vært om lag 76 % de tre siste år, men også her er det en nedadgående tendens.
40 253 15-åringer ble konfirmert i kirken, og utgjør et større antall konfirmanter enn i 2013. Siden det også var flere 15-åringer i befolkningen enn i de foregående årene er andelen av 15-åringene som er konfirmert noe lavere enn året før. Andelen konfirmerte av de som ble døpt 15 år tidligere er imidlertid høyere enn i 2013.
Det var 8602 kirkelige vigsler i Den norske kirke i 2014. Dette er 100 færre sammenliknet med året før, men utgjorde ingen nedgang i andelen kirkelige vigsler da antallet vigsler gikk ned totalt sett.
Tallene for kirkelige handlinger fra 2014 viser at det har stor betydning for beregning av oppslutningen om de kirkelige handlingene om de settes opp mot befolkningstall eller medlemstall. Figuren (figur 1) under beskriver oppslutningen om de kirkelige handlingene i befolkningen siden 2004.
Ved utgangen av 2014 var det 3,8 millioner medlemmer i Den norske kirke. Dette utgjorde 74,3 % av befolkningen - ett prosentpoeng lavere enn i 2013.
I 2014 ble det døpt 35 051 personer i Den norske kirke. Dette utgjør 59,3 prosent av alle fødte, mot 62 prosent i 2013. Andelen 1-åringer med tilhørighet til Den norske kirke som er døpt har vært om lag 76 % de tre siste år, men også her er det en nedadgående tendens.
40 253 15-åringer ble konfirmert i kirken, og utgjør et større antall konfirmanter enn i 2013. Siden det også var flere 15-åringer i befolkningen enn i de foregående årene er andelen av 15-åringene som er konfirmert noe lavere enn året før. Andelen konfirmerte av de som ble døpt 15 år tidligere er imidlertid høyere enn i 2013.
Det var 8602 kirkelige vigsler i Den norske kirke i 2014. Dette er 100 færre sammenliknet med året før, men utgjorde ingen nedgang i andelen kirkelige vigsler da antallet vigsler gikk ned totalt sett.
Tallene for kirkelige handlinger fra 2014 viser at det har stor betydning for beregning av oppslutningen om de kirkelige handlingene om de settes opp mot befolkningstall eller medlemstall. Figuren (figur 1) under beskriver oppslutningen om de kirkelige handlingene i befolkningen siden 2004.
JESUS ELSKER DEG, HEHEHEHEHE :)
85.165.40.165
|
|
|
2760:
|
|
Navn:
|
Gaar Jamieson
|
|
Dato:
|
21.01.2016 - 13:39
|
|
Melding:
|
Sjakkfjert, Atomfjert, Spikerautomatfjert, Sebrafjert, Venusfjert, Kakkelovnsfjert.
88.95.80.113
|
|
|
2759:
|
|
Navn:
|
Gaar Jamieson
|
|
Dato:
|
21.01.2016 - 12:15
|
|
Bosted:
|
trygdebolig
|
|
Melding:
|
eg tror på Gud Fader, den allmektige,
himmelens og jordens skaper.
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre,
som ble unnfanget ved Den hellige ånd,
født av jomfru Maria,
pint under Pontius Pilatus,
korsfestet, død og begravet,
fòr ned til dødsriket,
stod opp fra de døde tredje dag,
fòr opp til himmelen,
sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd,
skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Jeg tror på Den hellige ånd,
en hellig, allmenn kirke,
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse
og det evige liv.
Amen.
Den apostoliske truvedkjenninga (nynorsk)
Eg trur på Gud Fader, den allmektige,
som skapte himmelen og jorda.
Eg trur på Jesus Kristus, Guds einbårne son, vår Herre,
som vart avla ved Den heilage ande,
fødd av Maria møy,
pint under Pontius Pilatus,
vart krossfest, døydde og vart gravlagt,
fór ned til dødsriket,
stod opp frå dei døde tredje dagen,
fór opp til himmelen,
sit ved høgre handa åt Gud, den allmektige Fader,
skal koma att derifrå og døma levande og døde.
Eg trur på Den heilage ande,
ei heilag, allmenn kyrkje,
eit samfunn av dei heilage,
forlating for syndene,
oppstoda av lekamen
og evig liv.
Amen.
85.165.8.150
|
|
|
2758:
|
|
Navn:
|
Gaar Jamieson
|
|
Dato:
|
21.01.2016 - 11:09
|
|
Melding:
|
Hai komen Helga!
88.95.80.113
|
|
|
2757:
|
|
Navn:
|
De unge Kristnes Hær
|
|
Dato:
|
21.01.2016 - 02:29
|
|
Melding:
|
Jesus er sannheten
Jesus frelser!!!!!!!
85.165.40.121
|
|
|
2756:
|
|
Navn:
|
Jentoft Jensen
|
|
Dato:
|
21.01.2016 - 02:28
|
|
Bosted:
|
hos mor og far
|
|
Melding:
|
Dagens bibeltekst:
Prøv åndene
4Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden. 2 På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud. 3 Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er ånden til Antikrist, som dere har hørt skal komme. Og den ånden er allerede nå i verden.
4 Men dere, mine barn, er av Gud og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden. 5 De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem. 6 Men vi er av Gud, og den som kjenner Gud, hører på oss. Den som ikke er av Gud, hører ikke på oss. Slik kan vi skjelne mellom sannhetens ånd og villfarelsens ånd.
Gud er kjærlighet
7 Mine kjære, la oss elske hverandre!
For kjærligheten er fra Gud,
og hver den som elsker, er født av Gud
og kjenner Gud.
8 Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud,
for Gud er kjærlighet.
9 Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss,
at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden
for at vi skulle leve ved ham.
10 Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud,
men at han har elsket oss
og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
11 Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. 12 Ingen har noen gang sett Gud. Men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss.
13 At vi blir i ham og han i oss, det vet vi fordi han har gitt oss av sin Ånd. 14 Og vi har sett og vi vitner om at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser. 15 Om noen bekjenner at Jesus er Guds Sønn, blir Gud i ham og han i Gud. 16 Og vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har til oss, og vi har trodd på den. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham.
17 I dette er kjærligheten blitt fullendt hos oss: at vi har frimodighet på dommens dag. For som Kristus er, slik er vi i denne verden. 18 I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten. 19 Vi elsker fordi han elsket oss først. 20 Den som sier: «Jeg elsker Gud», men likevel hater sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett. 21 Og dette er budet vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror.
85.165.40.121
|
|
|
2755:
|
|
Navn:
|
Jentoft Jensen
|
|
Dato:
|
20.01.2016 - 16:38
|
|
Melding:
|
Hvor gammel er dere kristne skapninger som skriver her egentlig? 12?
88.95.80.113
|
|
|
2754:
|
|
Navn:
|
kristen samfunn
|
|
Dato:
|
20.01.2016 - 13:28
|
|
Bosted:
|
Oppland
|
|
Melding:
|
Vi elsker Jesus Kristus!!!!!
halleluja!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
85.165.28.209
|
|
|
2753:
|
|
Navn:
|
kristne unge damer
|
|
Dato:
|
20.01.2016 - 13:28
|
|
Bosted:
|
haldenvassdraget
|
|
Melding:
|
Jesus!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
85.165.28.209
|
|
|
|
|
|
|
|
