Hvorfor?
Skriv melding
Gjesteboken
Viser: 2761-2775 av 4020
Melding nr:
2775:
Navn: kristne jenters forbund
Dato: 30.01.2016 - 10:45
Bosted: Haldenvassdraget
Melding:
Jesus Kristus

30.1.2014
Troen på Jesus som verdens frelser er det mest sentrale innholdet i kristendommen. Navnet kristendom er utledet av hederstittelen Kristus, som betyr «den salvede». Jesus levde i Judea for omkring 2000 år siden.

Foto: Morguefile.com Foto: Morguefile.com
Vår tidsregning har utgangspunkt i en beregning av når Jesus ble født. Denne beregningen ble gjort mer enn 600 år etter at det skjedde, og det har vist seg at den er upresis. De fleste forskere antar at Jesus ble født fire til fem år før vår tidsregning.

Kildene til fortellingene om Jesus er først og fremst de fire evangeliene. Det finnes også enkelte henvisninger til Jesus hos jødiske og romerske historieskrivere fra det første århundret. Evangeliene er skrevet i andre halvdel av det første århundret, bare noen få tiår etter Jesu død og oppstandelse.

Markusevangeliet regnes for å være det eldste. Lukasevangeliet innledes på denne måten: «Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. Jeg har også bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen og skrive det ned…» (Luk 1,1–3). Det er hos Lukas vi finner Juleevangeliet.

I Johannesevangeliet begynner Jesusfortellingen med en poetisk tekst om Ordet som ble mennesket: «Ordet var i begynnelsen hos Gud. Ordet var Gud.»

Jesu fødsel beskrives slik: «Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss.» Videre heter det: «Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud og som er i Fars favn, han har vist oss hvem Gud er.»

De fire evangeliene gjengir hva Jesus har sagt, og forteller om hans undergjerninger. Gjennom ord og handlinger viste Jesus hvem Gud er. Han reiste opp mennesker som var såret og undertrykt, og gav dem nytt mot. De rike og de som hadde innflytelse ble kalt til å vende om og følge Jesus. Mennesker fikk tilgitt syndene sine og døde ble reist opp til liv.

Alle de fire evangeliene forteller om Jesu korsfestelse og oppstandelse. Sentralt i kristendommen er troen på at Jesu død og oppstandelse skjedde for oss. Gjennom hans død får vi tilgivelse for synd. Gjennom hans oppstandelse får vi liv og håp.

Etter oppstandelsen ble Jesus tatt opp til himmelen, hvor han sitter ved sin Fars høyre hånd. Samtidig er han nær oss, overalt og til enhver tid.
85.165.29.86

2774:
Navn: Jesusfolket
Dato: 30.01.2016 - 10:45
Bosted: over hele landet hahahahahahah
Melding:
Jesus Kristus

30.1.2014
Troen på Jesus som verdens frelser er det mest sentrale innholdet i kristendommen. Navnet kristendom er utledet av hederstittelen Kristus, som betyr «den salvede». Jesus levde i Judea for omkring 2000 år siden.

Foto: Morguefile.com Foto: Morguefile.com
Vår tidsregning har utgangspunkt i en beregning av når Jesus ble født. Denne beregningen ble gjort mer enn 600 år etter at det skjedde, og det har vist seg at den er upresis. De fleste forskere antar at Jesus ble født fire til fem år før vår tidsregning.

Kildene til fortellingene om Jesus er først og fremst de fire evangeliene. Det finnes også enkelte henvisninger til Jesus hos jødiske og romerske historieskrivere fra det første århundret. Evangeliene er skrevet i andre halvdel av det første århundret, bare noen få tiår etter Jesu død og oppstandelse.

Markusevangeliet regnes for å være det eldste. Lukasevangeliet innledes på denne måten: «Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. Jeg har også bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen og skrive det ned…» (Luk 1,1–3). Det er hos Lukas vi finner Juleevangeliet.

I Johannesevangeliet begynner Jesusfortellingen med en poetisk tekst om Ordet som ble mennesket: «Ordet var i begynnelsen hos Gud. Ordet var Gud.»

Jesu fødsel beskrives slik: «Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss.» Videre heter det: «Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud og som er i Fars favn, han har vist oss hvem Gud er.»

De fire evangeliene gjengir hva Jesus har sagt, og forteller om hans undergjerninger. Gjennom ord og handlinger viste Jesus hvem Gud er. Han reiste opp mennesker som var såret og undertrykt, og gav dem nytt mot. De rike og de som hadde innflytelse ble kalt til å vende om og følge Jesus. Mennesker fikk tilgitt syndene sine og døde ble reist opp til liv.

Alle de fire evangeliene forteller om Jesu korsfestelse og oppstandelse. Sentralt i kristendommen er troen på at Jesu død og oppstandelse skjedde for oss. Gjennom hans død får vi tilgivelse for synd. Gjennom hans oppstandelse får vi liv og håp.

Etter oppstandelsen ble Jesus tatt opp til himmelen, hvor han sitter ved sin Fars høyre hånd. Samtidig er han nær oss, overalt og til enhver tid.
85.165.29.86

2773:
Navn: Gaar Jamieson
Dato: 30.01.2016 - 10:44
Bosted: trygdebolig (jeg har problemer
Melding:
Jesus Kristus

30.1.2014
Troen på Jesus som verdens frelser er det mest sentrale innholdet i kristendommen. Navnet kristendom er utledet av hederstittelen Kristus, som betyr «den salvede». Jesus levde i Judea for omkring 2000 år siden.

Foto: Morguefile.com Foto: Morguefile.com
Vår tidsregning har utgangspunkt i en beregning av når Jesus ble født. Denne beregningen ble gjort mer enn 600 år etter at det skjedde, og det har vist seg at den er upresis. De fleste forskere antar at Jesus ble født fire til fem år før vår tidsregning.

Kildene til fortellingene om Jesus er først og fremst de fire evangeliene. Det finnes også enkelte henvisninger til Jesus hos jødiske og romerske historieskrivere fra det første århundret. Evangeliene er skrevet i andre halvdel av det første århundret, bare noen få tiår etter Jesu død og oppstandelse.

Markusevangeliet regnes for å være det eldste. Lukasevangeliet innledes på denne måten: «Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. Jeg har også bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen og skrive det ned…» (Luk 1,1–3). Det er hos Lukas vi finner Juleevangeliet.

I Johannesevangeliet begynner Jesusfortellingen med en poetisk tekst om Ordet som ble mennesket: «Ordet var i begynnelsen hos Gud. Ordet var Gud.»

Jesu fødsel beskrives slik: «Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss.» Videre heter det: «Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud og som er i Fars favn, han har vist oss hvem Gud er.»

De fire evangeliene gjengir hva Jesus har sagt, og forteller om hans undergjerninger. Gjennom ord og handlinger viste Jesus hvem Gud er. Han reiste opp mennesker som var såret og undertrykt, og gav dem nytt mot. De rike og de som hadde innflytelse ble kalt til å vende om og følge Jesus. Mennesker fikk tilgitt syndene sine og døde ble reist opp til liv.

Alle de fire evangeliene forteller om Jesu korsfestelse og oppstandelse. Sentralt i kristendommen er troen på at Jesu død og oppstandelse skjedde for oss. Gjennom hans død får vi tilgivelse for synd. Gjennom hans oppstandelse får vi liv og håp.

Etter oppstandelsen ble Jesus tatt opp til himmelen, hvor han sitter ved sin Fars høyre hånd. Samtidig er han nær oss, overalt og til enhver tid.
85.165.29.86

2772:
Navn: Kristenpakket
Dato: 30.01.2016 - 00:17
Bosted: Himmelen
Melding: Vi er homo hele gjengen.
88.95.80.113

2771:
Navn: Gaar Jamieson
Dato: 29.01.2016 - 20:01
Bosted: trygda
Melding: Litt om oss
Vi er Bibel-troende venner som kommer sammen og priser Herren Jesus Kristus. Vi ønsker å bruke de gaver Gud har gitt oss innen musikk og mer for å oppmuntre alle mennesker. Herunder å holde fast på Guds Ord å stole på Guds løfter som Han har gitt oss.

JesusVennerTeam
Vi har i flere år spilt inn sanger og musikkvideoer og vi takker Gud for Hans velsignelser. Han er den som gir oss inspirasjon, visdom og evner. Vi ønsker å fortsette med å lage videoer og cder i tiden fremover. Den som vil kan laste ned musikken vi har laget og brenne den på cd.

Vi håper
At sangene kan være til oppmuntring, glede og trøst. og at flest mulig kan finne det evige liv i troen på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn.
85.164.253.57

2770:
Navn: Jentoft Jensen
Dato: 29.01.2016 - 07:28
Bosted: hjemme hos mine foreldre
Melding: Hei igjen, alle kristne brødre og søstre. Og Godt kristent nytt år til alle jeg ikke har fått prate med på kirkemøtene og bibelgruppene!
Jesus elsker deg.

Vi må øke 5 % – kan du være med?
I budsjettet for 2016 ser vi at vi trenger å øke gaveinntektene med 5 % – kan du være med? I tillegg er det nye regler for skattefritak.


I arbeidet med årets budsjett, ser vi at vi trenger å øke gaveinntektene med minst 5 %. Det tror vi at vi kan klare om alle bidrar litt! Er du ikke fastgiver, men ønsker å bli det? Eller har du mulighet eller lyst til å øke ditt månedlige bidrag? Kanskje du har en bedre økonomisk situasjon nå enn for noen år siden? Godt opp i lønn? Mer til overs? Og bare for å følge med i prisstigningen bør man jevnlig justere sin givertjeneste. Man kan tenke at man gir like mye som før fordi beløpet er det samme, men verdien vil være lavere. Eller kanskje du har mindre å bidra med nå, og må justere ned?

Kontakt kontoret på tlf 23 16 80 60 eller kontor@oslomisjonskirke.no dersom du vi gjøre justeringer i din givertjeneste eller dersom du vil bli fastgiver.

Du kan også bli fastgiver via våre nettsider ved å trykke her. (via din bank/bankID).

Dessuten har det kommet gledelige nyheter fra staten:

ENDRING I BELØP FOR AVDRAGSFRIHET TIL 25.000 KR
Beløpet for skattefradrag på gaver er i 2015 økt fra 20.000 kr til 25.000 kr. Samtidig er skatteprosenten man kan trekke fra redusert til 25 %, men likevel betyr det at du kan spare 6250 kr i skatt ved å gi 25.000 kr til kirka! Det betyr at du kan gi 31 250 kroner til kirka til prisen av 25 000 kr, eller du kan bruke 6250 kr på noe annet hyggelig!

Takk til alle som er med å det økonomiske bærelaget!
88.91.169.46

2769:
Navn: Jentoft Jensen
Dato: 26.01.2016 - 19:23
Melding: Er copy/paste alt dere kan? Udugelige døgenikter
88.95.80.113

2768:
Navn: Gaar Jamieson
Dato: 24.01.2016 - 23:32
Bosted: trygdebolig
Melding: Jesus er hovedpersonen i Bibelen, det er ham det hele dreier seg om. På hebraisk betyr navnet hans «Javeh frelser». Javeh er det navnet som brukes om Gud i Det gamle testamentet.

JesusVi kan lese om Jesus i de fire evangeliene i Det nye testamentet. Han ble født av kvinnen Maria. Det er viktig, for dermed tydeliggjøres det at Jesus er et menneske, eller slik man ofte sa det før: Jesus er «sant menneske». Men samtidig er Jesus, slik man også sa det før, «sann Gud».

Evangeliene forteller at Jesus ble til ved at Den hellige ånd «kom over» Maria. Det vil si at Den hellige ånds kraft kom til henne og inn i henne. Hun ble gravid, og det barnet hun fødte var på den måten et menneskebarn, men det var samtidig Guds sønn.

Eller sagt med andre ord: Jesus ble født som et menneske, inn i en familie med en far (Josef) og en mor (Maria). Etter hvert fikk han også søsken. Men Jesus hadde helt fra begynnelsen også en annen tilhørighet. Han har Gud til far og er derfor Guds sønn.

Født i en stall i Betlehem
Det er Lukasevangeliet som forteller om at Jesus ble født i en stall i Betlehem. Denne fortellingen pleier vi å kalle Juleevangeliet.

Egentlig bodde foreldrene til Jesus i Nasaret. Den romerske keiseren, Augustus, som hadde okkupert Israel på den tiden, ville gjerne vite hvor mange undersåtter han hadde. Derfor skulle det holdes folketelling i landet og hver eneste innbygger måtte dra til den byen der slekten kom fra for å bli skrevet opp på en folketellingsliste.

Josef tilhørte kong Davids slekt som kom fra Betlehem. Derfor måtte Josef og Maria gå den lange veien fra Nasaret til Betlehem selv om Maria var høygravid. Hun fødte barnet sitt i Betlehem. Fordi det var folketelling i byen var det så mange mennesker der at det ikke var plass til dem noe sted. Derfor fødte Maria sin sønn Jesus i en stall.

Flukten til Egypt
Evangelisten Matteus forteller hvordan foreldrene måtte flykte med den lille nyfødte gutten til Egypt. Kong Herodes ble redd for at Jesus ville bli en konkurrent til kongetronen når han vokste opp. Derfor ville han slå ham i hjel. Men da kong Herodes døde, kom den lille familien tilbake til Nasaret, og der vokste Jesus opp.

Faren til Jesus var tømrer. Vi kan godt tenke oss at Jesus ble lært opp i det samme yrket som faren, men vi kan ikke vite det med sikkerhet ettersom det ikke blir fortalt noe i evangeliene om Jesu barndom og oppvekst. På bakgrunn av noen bibelord i evangeliene (Matt 13,55) vet vi at Jesu fikk flere yngre søsken.

Jesus som 12-åring i templet
Jesus vokste opp som jøde, og derfor reiste han sammen med foreldrene sine til Jerusalem for å feire den jødiske påskefesten (Luk 2,41-51). Første gangen var han bare 12 år gammel.

Det interessante med denne fortellingen er at Jesus plutselig ble borte fra foreldrene. De fant ham igjen i templet med en flokk kloke jøder og skriftlærde rundt seg. Jesus forklarte jødenes hellige skrifter for dem, det vi i dag kaller Det gamle testamentet. Da foreldrene fortalte ham at de hadde lett etter ham forklarte han dem at han måtte være i sin fars hus. Lukas forteller oss altså at Jesus allerede som barn visste at han hadde en spesiell oppgave han skulle utføre.

Jesus blir døpt og fristet
Alle de fire evangeliene forteller om at Jesus ble døpt i elven Jordan av sin fetter døperen Johannes. Han var da omtrent 30 år. Etter at han var blitt døpt og gikk opp av vannet, kom Den hellige ånd ned over ham, som en due, og en stemme fra himmelen sa: «Du er min sønn, den elskede». Gud anerkjente på den måten Jesus som sin sønn.

Etter dette ble Jesus ledet ut i ørkenen der han ble værende i 40 dager. I ørkenen ble han fristet av djevelen. Han lovet Jesus hele verden hvis han ville falle ned og tilbe ham. Men Jesus sto imot alle fristelser. Han viste til slutt djevelen bort med ordene: «Bort fra meg, Satan!» (Matt 4,10)

Disipler og forkynnelse
Jesus samlet tolv menn rundt seg. De ble hans nærmeste tilhengere og kalles disipler, som er det samme som elever eller lærlinger. Sammen med dem og en del andre tilhengere begynte Jesus nå å reise rundt i Israel.

På sin reise rundt i landet helbredet han syke og lidende og vekket døde tilbake til livet. Han fortalte om Gud og sa at Guds rike var nær. Han forklarte dem om Guds rikes hemmeligheter, og at det er Gud som skal ha makten og æren. Han forkynte også om hvem Gud er og hvordan Gud vil at vi skal leve.

Ikke minst ga Jesus menneskene tilgivelse for de syndene de hadde gjort. Det er det bare Gud som kan, men Jesus viste på den måten at han er Gud, og at når man har sett Jesus, så har man sett Gud.

Veien, sannheten og livet
Jesus fortalte også disiplene og folket om sitt forhold til Gud.

Jesus sa om seg selv at han er «veien, sannheten og livet». Det betyr ikke bare at han selv vet hva veien, sannheten og livet er, men at han er selve veien, sannheten og livet! Det vil si at veien til Gud går gjennom Jesus. Sagt med andre ord: Hvis man kjenner Jesus, så kjenner man Gud.

Selv om, eller kanskje nettopp fordi, Jesus ikke bare var et menneske, men også Guds sønn, brøt han en rekke jødiske lover og regler og underkjente de religiøse ledernes autoritet.

Korsfestelse, død, begravelse og oppstandelse
Jesus levde og handlet som Guds spesielt utvalgte og han kritiserte tempelet, de hellige stedene og de religiøse reglene og lovene. Dette var selve midtpunktet i jødedommen og derfor kom han i strid med de religiøse lederne, de skriftlærde og yppersteprestene. De spionerte på ham for å få ham henrettet av den romerske okkupasjonsmakten og anklaget ham for at han kalte seg selv for Guds sønn og jødenes konge.

De lyktes i å få ham dømt og da Jesus var omtrent 33 år ble han henrettet på et kors og deretter lagt i en grav. Men historien slutter ikke med det. Tre dager senere gikk noen kvinner ut til graven og fant den tom. En engel fortalte dem at Jesus hadde stått opp fra de døde. Alt dette hendte i påsken. Den kan du lese mer om her.

Kristi himmelfart
Etter at Jesus hadde stått opp fra graven viste han seg for disiplene som et levende menneske. Han spiste og drakk, og man kunne ta på ham. Men Jesus kunne også gå gjennom lukkede dører etter oppstandelsen. Det er viktig å vite at han ikke var et spøkelse, men at han sto opp fra de døde med hud, hår og kropp.

Etter førti dager fór Jesus opp til himmelen. Han er ikke lenger bundet til et bestemt sted og en bestemt tid. Han steg opp til himmelen, som er nær alle mennesker, alle steder til alle tider. Kristi himmelfartsdag feirer vi til minne om dette.

Jesus og Paulus
Det er spesielt evangeliene som forteller om Jesus. Men vi kan også lese om ham i brevene i Det nye testamentet, spesielt i de brevene som Paulus har skrevet. Der står det ikke så mye om hvordan Jesus levde, men mer om hvordan de første kristne tolket det at Jesus var Guds sønn og at han sto opp fra de døde. Det betydde at de nå hadde et håp og en tro på at Guds makt er sterkere enn dødens og mørkets makt. Menneskene fikk et håp for et liv etter døden.

Jesus og Det gamle testamentet
Det står ikke noe direkte om Jesus i Det gamle testamentet. Men mange, mange ganger i Det nye testamentet henviser forfatterne likevel til Det gamle testamentet og siterer fra det når de forteller om Jesus. Jesus er derfor oppfyllelsen av profetiene og håpet og forventningene som det står om i Det gamle testamentet. Når kristne leser Det gamle testamentet leses det i lys av Det nye testamentet og det vi vet om hva som hendte i Jesu liv. Da ser vi tydelig at det er mange steder i Det gamle testamentet som peker fram mot Jesus.
85.164.254.125

2767:
Navn: Jesusfolket
Dato: 24.01.2016 - 22:51
Melding: Evangeliet etter Matteus, 10:34-39

"Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.

Jeg er kommet for å sette skille:
Sønn står mot far,
datter mot mor,
svigerdatter mot svigermor

og en manns husfolk er hans fiender.

Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verdig. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verdig. Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verdig. Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det."
88.95.80.113

2766:
Navn: Jesusfolket
Dato: 23.01.2016 - 13:39
Bosted: På vei til helvete
Melding: Vi bruker å spise blodige tamponger til middag.
88.95.80.113

2765:
Navn: Jeusbevegelsen
Dato: 23.01.2016 - 10:04
Bosted: Verden
Hjemmeside: jesusforpeople.com
Melding: Du må bli frelst!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

JESUS ER ALT
85.165.30.13

2764:
Navn: Gaar Jamieson
Dato: 23.01.2016 - 10:02
Bosted: trygdebolig for tullinger
Melding: Olav hadde tatt med seg fire biskoper og flere prester fra Wessex-området til Norge. Lederen for disse var biskop Grimkjell. Biskopene var prester som ble vigslet til biskoper like før de dro til Norge, for å kunne vigsle norske prester.[46]

Det har tidligere vært hevdet at Olav kristnet Norge. Men det var kristne i Norge før Olav, og det var hedninger etterpå - se artikkelen om kristningen av Norge. Et av områdene som en har pekt på som Olav kristnet var Trøndelag. I Trøndelag er det likevel ikke daterbare før-kristne gravfunn etter år 950.[47] Sæbjørg Walaker Nordeide mente at det ikke er tegn til ikke-kristen aktivitet i Trondheim, som ble utbygd fra 990-tallet og senere. Hun mente at det likevel kunne ha vært hedensk kultvirksomhet på Hove i Åsen i Nord-Trøndelag fram til anlegget der ble nedlagt ca. år 1000 og på Mære til kirken ble bygget der ca. 1050-1075.[48]

Andre peker på at Olav fikk endret lovene slik at lovene fikk et kristent innhold. Det vises da særlig til at det en gang mellom 1022 og 1024 ble det avholdt et møte på Moster mellom biskopene og kongens menn. Kristenretten ble da lagt fram – det vil si kirkens lover. På dette tinget ble kirken knyttet til kong Olav, som en statskirke. Den nye loven omtales av noen som «Det store sedskifte».[49] Sverre Bagge[50] skrev at da kristendommen ble offisiell religion i Romerriket, regner en med at omlag fem prosent av befolkningen var kristne i den vestlige delen av riket og omlag ti prosent i den østlige. Hvor stor prosenten var i Norge da kristendommen ble offentlig religion, har vi ingen anelse om. Men han mente at kristendommen kom i en monopolstilling i Norge på grunn av kongenes påvirkning og påbud, men for å få det til å virke måtte en del av befolkningen også være kristne. Han sammenlikner også Olavs innføring av en kristen statskirke med bolsjevikenes kupp i Russland i 1917. Sagaene forteller at Olav reiste til lagtingene, og fikk innført kristendommen som statsreligion.[51]

Atter andre viser til at de bevarte skaldekvadene ikke forteller at Olav gjorde noen innsats for kristendommen. Videre at Olav og Grimkjell mest sannsynlig ikke innførte nye kirkelige lover til Norge, men at lovene ble tilskrevet Olav på et senere tidspunkt.[52].

Knut den mektige erobrer Norge - Olav rømmer[rediger | rediger kilde]
I 1027 eller 1028 var det et slag mellom Erling Skjalgsson og Olav Haraldsson. Noen angir tidspunktet for slaget til 1027, og andre til 1028. Claus Krag mente med grunnlag i kronologien til Theodoricus monachus at det trolig var før Knut den store kom til Norge i 1028 og ble konge.[53] Om Heimskringlas kronologi er rett må Olav Haraldsson ha kommet tilbake til Norge etter først å ha flyktet fra Knut den store, og så forlate landet enda en gang. Heimskringla forteller at slaget sto Sankt Thomasdag – 21. desember, men det er ikke andre kilder som bekrefter det. Slaget var i ytre deler av Boknafjorden. Fagrskinna og Ågrip[54] forteller at da slaget var over, hadde Erling mistet alle mennene sine. Theodoricus monachus[55] forteller at Erling så ble drept mot kongens vilje.

I 1028 kom Knut den mektige til Norge med 50 krigsskip.[56] Olav flyktet sammen med sønnen Magnus og noen trofaste menn til Gardarike (Russland).

Han slo seg ned i Novgorod, hvor han ble mottatt hos storfyrsten Jaroslav og Ingegjerd Olofsdatter fra Sverige. Knut den mektige ble hyllet til konge på Øretinget, og han gjorde Håkon Eiriksson til sin jarl i Norge.[57]

Da Håkon Jarl druknet i et skipsforlis høsten 1029, bestemte Olav seg for å dra tilbake til Norge.[58]

Olav blir drept på Stiklestad[rediger | rediger kilde]

Olav faller på slagmarken. Tegnet for den illustrerte Snorreutgaven av Halfdan Egedius.

Torgils og Grim bærer Olavs lik bort fra slagmarken. Tegnet for Snorres Norge Kongesagaer. Heimskringla (1899) av Halfdan Egedius.

Peter Nicolai Arbos romantiske maleri Olav den Helliges død fra 1859.

Alterbilde fra Nidaros som viser Olavs død på Stiklestad. Det er fra første halvdel av 1300-tallet

Olav den helliges død. Miniatyrbilde fra Flateybok ca. 1390.
Olav reiste tilbake til Norge, og ble drept på Stiklestad.

Kildene er samstemte om at han døde 29. juli etter den julianske kalender. Kildene er uenige om hvilket år det var. Forfatteren av Passio Olavi mente det var i 1028[59], Theodoricus Monachus[60] og Den legendariske Olavssagaen mente det var i 1029[61], Snorre Sturlason[62] Annales Regii[63] og Den Angelsaksiske krønike[64] mente det var i 1030, Annales Reseniana[65] mente det var i 1031 og Gammelnorsk homiliebok[66] mente det var i 1034.

Hva som skjedde på Stiklestad er de eldste kildene noenlunde samstemte om:[67]

Den anglosaksiske krønike fra 1043 forteller at han ble drept av sine egne,
Adam av Bremen skrev ca. 1070 at Olav ble myrdet av noen menn i et bakhold,
Florence av Worcester skrev ca. 1100 at han ble utsatt for et feigt overfall.
Fortellingene om et slag dukker først opp i Roskildekrøniken fra ca. 1135, som forteller at Olav ble drept av noen få menn i et slag. Et stort slag på Stiklestad med mange detaljer, kommer ikke før sagaene på 1200-tallet, og var da trolig diktet opp som en del av legendedannelsen.

Helgenkongen[rediger | rediger kilde]
Legendedannelsen[rediger | rediger kilde]
Etter sin død har en balsamert liket av Olav. Per Holck mente det kunne være ved en uttørkingsprosess, der liket ble lagt på et tørt og kaldt sted. En kan også ha fjernet innvollene. Etter en tid vil det se ut som om neglene og håret hadde vokst fordi kroppen var skrumpet inn. Slike mumifiseringsopgaver er kjent flere steder i verden, og vi vet også at Olavs forgjenger som konge, den danske-norske kongen Svein Tjugeskjegg ble balsamert i 1014.[68]

I Passio Olavi er det fortellinger om Olavs lik som trolig er kopiert fra bøker om de engelske sankt Edmund og sankt Oswald.[69] Liket til Olav skal ha blitt lagt inn i et skur. En blind mann skal ha gått inn dit om natta og gnidd seg i øynene med Olav sitt blod slik at han fikk tilbake synet. Bonden på Stiklestad tok med seg liket og gravla det ved Nidaros. Det ble påstått at liket ble gravd opp året etter og at negler, hår og skjegg skulle ha grodd. Med dette som grunnlag ble Olav erklært som helgen. Om fortellingene har noen historisk kjerne eller er fri dikting for å fremme kirkepolitiske mål er det ulike oppfatninger om.

Etter at Olav ble helgen ble det som vanlig produsert en rekke fortellinger (legender) for å styrke oppfatningen. Kirken benyttet anledningen til å fremme Olav som en lokal hellig mann, som det var vanlig der kirken hadde etablert seg. Den eldste beskrivelsen av Olav som helgen, kan være kvadet Glælognskvida av Torarinn Lovtunge.[70] Det kan være laget i England allerede omkring 1052 etter opplysninger fra Grimkjell, som da var tilbake i England som biskop. Som dokumentasjon ble det også laget såkalte vitaer. Størst utbredelse fikk helgenvitaen Passio Olavi fra ca. 1170. Den ble en del av Gammelnorsk homiliebok og ble i en kortversjon spredt over store deler av Europa. Blant andre tekster er diktet Geisli («Solstrålen»), som først ble fremført i 1153, ved innvielsen av erkebiskopsetet i Nidaros.[71]

I senmiddelalderen reiste mange pilegrimer til Nidarosdomen, som ble reist til ære for Olav. Kirken oppmuntret til pilegrimsreiser fordi pilegrimene betalte for mange tjenester, og det ga gode inntekter til kirken. Sankt Olav ble periodevis også en viktig helgen i de andre nordiske landene, og St. Olavs skrin i Nidaros ble et betydningsfullt pilegrimsmål.[72]

Snorre hevder at Kalv Arnesson hogg kongen i halsen, Tore Hund stakk et spyd i magen og Torstein Knarresmed hogg Olav i låret. Snorres framstilling av kong Olavs død er tolket å være i samsvar med blant annet motivet på en portal fra den nedrevne Hemsedal stavkirke. Oddgeir Hoftun tolker Snorres beretning og middelalderens bilder av drapet som preget av hedensk kult innenfor en kristen, mytisk ramme. Han mente det var beskrevet som et hedensk kultdrap. Beskrivelsen var grunnlag for sankt Olavs mytologiske virkekraft i et hedenske samfunn. Det la grunnen til at at det hedenske Trøndelag kunne legges under kristen kongemakt uten væpnet kamp kort tid etter Sankt Olavs død og opphøyelse til helgen.[73] Han mener at Snorres beretning om kong Olav og hans død under slaget på Stiklestad således først og fremst er å betrakte som en gjengivelse av en formfullendt legende som hadde til hensikt å fremme og konsolidere kristendommen i både hedenske og kristne samfunn.

Restene av skjelettet[rediger | rediger kilde]
Hoveddelen av skjelettet etter Olav er trolig gravlagt et sted under golvet i Nidarosdomen. Det er kjent noen få rester av beinene andre steder:

Ett leggbein som kan være fra Olav er i Sankt Olav domkirke i Oslo.[74]
I 1349 ble et ben av Olav den hellige lagt i et relikviegjemme i Björksta kirke i Sverige. Det er tapt.[75]
i Trondenes kirke ble det i 1476 lagt et bein av Olav den hellige i et kopperskrin i kirken. Det er også tapt.[76]
I 2014 ble en bit av leggbeinet i Sankt Olav domkirke gitt til domkirken i Rouen.
Beinet i Sankt Olavs domkirke er undersøkt vitenskapelig.[77] Det er venstre skinnbein til en mann mellom 25 og 35 år gammel. Han har vært mellom 176 og 184cm høy. Det er c14-datert til å være fra en som døde mellom 985 og 1040 med 89% sannsynlighet, og med ca. 10% sannsynlighet for at det var mellom 940 og 985. Beinet har en skade fra en pilespiss, som har fått gro noen få år før mannen døde. Mannen har trolig fått svekket lårmuskulatur, og kan ha haltet. Det er gjort en strontium-analyse av beinet som viste at kostholdet i oppveksten i stor grad har vært "landdyrsprodukter", med lite fisk og sjømat. Han har hatt lengre perioder der han vært inaktiv (trolig langvarig sykdom eller sultperiode), først i 7-8 årsalderen, så i 9-årsalderen, så i 12-årsalderen og den siste i 17-18-årsalderen. Mannen har tilhørt mitokondrie haplogruppe H. Haplogruppe H er den mest vanlige gruppen for innfødte europeere.[78] Det har ikke vært mulig å få fram sekvensen i Y-kromosomet. Basert på forråtnelsesprosessen kan en slå fast at beinet ikke har vært gravlagt i jord.

Olav som grunnlag for maktkampen mellom kirken og kongene[rediger | rediger kilde]
Etter sin død ble Olav av kirken utnevnt til helgen og «Norges evige konge» (Rex Perpetuus Norvegiae). Kirken ville at Norges konger i ettertiden skulle regnes som Olavs vasaller. Det ville i praktisk politikk si at kongene måtte underordne seg kirken, som representerte den hellige Olav på jorda. Kongene akseptere ikke dette.

Reformasjonen[rediger | rediger kilde]
Den lutherske reformasjonen i Danmark-Norge i 1536-1537 satte en stopper for valfartene til St. Olavs skrin i Nidarosdomen. De to kostbare ytterskrinene ble raskt ødelagt, mens den opprinnelige trekisten med helgenkongens legeme ble oppbevart på erkebiskop Olav Engelbrektssons borg Steinvikholm 1536-1564 og deretter i en da offentlig kjent grav i Nidarosdomen fram til 1568. Siden er stedet for denne graven blitt glemt.

Helgenkultus i den ortodokse kirken[rediger | rediger kilde]
St. Olav omtales oftest som en katolsk helgen, men også Den ortodokse kirke holder frem Olav Haraldsson som en stor norsk helgen. Ikke bare var han en del av den udelte kirke før Det store skisma i 1054; han tilbragte også en viktig del av sitt liv i Russland. Da han forlot Russland, lot han sin sønn bli igjen i landet.

Olavskirker og -monumenter ble snart etter 1030 reist i store deler av den kristne verden, også i østlige egner som Novgorod, Viborg, Gdansk og Tallinn. Olavskapellet i Konstantinopel skal ha oppbevart Olavs legendariske sverd Bæsing.

Ortodokse ikonmalere har utviklet en egen olavsikonografi, og flere av de ortodokse kirkene i Oslo har Olavsikoner sentralt plassert eller som del av ikonostasen. Den norske ambassadørresidensen i Moskva huser også et russisk Olavsikon. Men det eldste kjente Olavsikonet i bysantinsk stil er fra 1200-tallet og finnes på én av søylene i Fødselskirken i Betlehem.

I Tromsø finnes Hl. Olav ortodokse kirkeforening, som er en del av Den ortodokse Kirke i Norge. Ortodokse olsokfeiringer har blant annet funnet sted i Nidaros, på Stiklestad og i Oslo.

Olav i nasjonal retorikk[rediger | rediger kilde]
Olavs liv og verk er tema i en rekke dikt, teaterstykker, drama, romaner og musikkverk.

Ludvig Irgens-Jensens oratorium Heimferd ble skrevet i 1930, i anledning 900-årsdagen for Olavs død. Det var på 1930- og 1940-tallet et av de mest populære musikkverk skrevet i Norge.

Det historiske skuespillet Spelet om Heilag Olav (Stiklestadspelet) med tekst av Olav Gullvåg og musikk av Paul Okkenhaug har vært framført utendørs på Stiklestad hvert år siden 1960, og ble også framført i 1954 og 1955.

Eponymer[rediger | rediger kilde]
Flere bygninger, institusjoner, steder med mer (eponymer) er oppkalt etter Olav den hellige:

Den kongelige fortjenestordenen St. Olavs Orden
Den private høyskolen St. Olaf College i Minnesota i USA
En rekke kirker, blant annet i Oslo og Trondheim
Sankt Olai domkirke i Helsingør ligger like ved Kronborg slott på Sjælland i Danmark.
Helseforetaket St. Olavs Hospital i Trondheim
Olavshallen i Trondheim
Olavsklosteret i Stavanger, Oslo og Tønsberg
Olavsskjegg, en bregne
St. Olavs gate i flere norske byer
St. Olavs plass i Oslo
St. Olav videregående skole i Stavanger og Sarpsborg
St. Olavsloppet, en stafett som avholdes årlig og går fra Östersund til Trondheim eller motsatt.
Norges riksvåpen, der løven holder en øks er et symbol på helgenkongen.
En rekke andre kirker som Ringsaker kirke og Avaldsnes kirke er viet til sankt Olav, uten at Olavsnavnet brukes i dag.
En lang rekke Olavskilder, som ofte er oppkommer. Det er ofte sagn om at Olav slo i bakken der, og så kom det er kilde.
Olavsvollen i Sarpsborg som etter tradisjonen skal være bygget av Olav, og hvor han hadde bodde.
St Olaves, en by i Norfolk i England, som har et tidligere kloster av Olav i ruiner.
85.165.30.13

2763:
Navn: Gaar Jamieson
Dato: 22.01.2016 - 10:39
Melding: Sjakkfjert
88.95.80.113

2762:
Navn: Gaar Jamieson
Dato: 22.01.2016 - 00:50
Melding: Gi faen i å bruke mitt navn
88.95.80.113

2761:
Navn: Gaar Jamieson
Dato: 22.01.2016 - 00:02
Bosted: jeg bor hos mamma
Melding: Ved utgangen av 2014 var det 3,8 millioner medlemmer i Den norske kirke. Dette utgjorde 74,3 % av befolkningen - ett prosentpoeng lavere enn i 2013.

I 2014 ble det døpt 35 051 personer i Den norske kirke. Dette utgjør 59,3 prosent av alle fødte, mot 62 prosent i 2013. Andelen 1-åringer med tilhørighet til Den norske kirke som er døpt har vært om lag 76 % de tre siste år, men også her er det en nedadgående tendens.

40 253 15-åringer ble konfirmert i kirken, og utgjør et større antall konfirmanter enn i 2013. Siden det også var flere 15-åringer i befolkningen enn i de foregående årene er andelen av 15-åringene som er konfirmert noe lavere enn året før. Andelen konfirmerte av de som ble døpt 15 år tidligere er imidlertid høyere enn i 2013.

Det var 8602 kirkelige vigsler i Den norske kirke i 2014. Dette er 100 færre sammenliknet med året før, men utgjorde ingen nedgang i andelen kirkelige vigsler da antallet vigsler gikk ned totalt sett.

Tallene for kirkelige handlinger fra 2014 viser at det har stor betydning for beregning av oppslutningen om de kirkelige handlingene om de settes opp mot befolkningstall eller medlemstall. Figuren (figur 1) under beskriver oppslutningen om de kirkelige handlingene i befolkningen siden 2004.


Ved utgangen av 2014 var det 3,8 millioner medlemmer i Den norske kirke. Dette utgjorde 74,3 % av befolkningen - ett prosentpoeng lavere enn i 2013.

I 2014 ble det døpt 35 051 personer i Den norske kirke. Dette utgjør 59,3 prosent av alle fødte, mot 62 prosent i 2013. Andelen 1-åringer med tilhørighet til Den norske kirke som er døpt har vært om lag 76 % de tre siste år, men også her er det en nedadgående tendens.

40 253 15-åringer ble konfirmert i kirken, og utgjør et større antall konfirmanter enn i 2013. Siden det også var flere 15-åringer i befolkningen enn i de foregående årene er andelen av 15-åringene som er konfirmert noe lavere enn året før. Andelen konfirmerte av de som ble døpt 15 år tidligere er imidlertid høyere enn i 2013.

Det var 8602 kirkelige vigsler i Den norske kirke i 2014. Dette er 100 færre sammenliknet med året før, men utgjorde ingen nedgang i andelen kirkelige vigsler da antallet vigsler gikk ned totalt sett.

Tallene for kirkelige handlinger fra 2014 viser at det har stor betydning for beregning av oppslutningen om de kirkelige handlingene om de settes opp mot befolkningstall eller medlemstall. Figuren (figur 1) under beskriver oppslutningen om de kirkelige handlingene i befolkningen siden 2004.


Ved utgangen av 2014 var det 3,8 millioner medlemmer i Den norske kirke. Dette utgjorde 74,3 % av befolkningen - ett prosentpoeng lavere enn i 2013.

I 2014 ble det døpt 35 051 personer i Den norske kirke. Dette utgjør 59,3 prosent av alle fødte, mot 62 prosent i 2013. Andelen 1-åringer med tilhørighet til Den norske kirke som er døpt har vært om lag 76 % de tre siste år, men også her er det en nedadgående tendens.

40 253 15-åringer ble konfirmert i kirken, og utgjør et større antall konfirmanter enn i 2013. Siden det også var flere 15-åringer i befolkningen enn i de foregående årene er andelen av 15-åringene som er konfirmert noe lavere enn året før. Andelen konfirmerte av de som ble døpt 15 år tidligere er imidlertid høyere enn i 2013.

Det var 8602 kirkelige vigsler i Den norske kirke i 2014. Dette er 100 færre sammenliknet med året før, men utgjorde ingen nedgang i andelen kirkelige vigsler da antallet vigsler gikk ned totalt sett.

Tallene for kirkelige handlinger fra 2014 viser at det har stor betydning for beregning av oppslutningen om de kirkelige handlingene om de settes opp mot befolkningstall eller medlemstall. Figuren (figur 1) under beskriver oppslutningen om de kirkelige handlingene i befolkningen siden 2004.


Ved utgangen av 2014 var det 3,8 millioner medlemmer i Den norske kirke. Dette utgjorde 74,3 % av befolkningen - ett prosentpoeng lavere enn i 2013.

I 2014 ble det døpt 35 051 personer i Den norske kirke. Dette utgjør 59,3 prosent av alle fødte, mot 62 prosent i 2013. Andelen 1-åringer med tilhørighet til Den norske kirke som er døpt har vært om lag 76 % de tre siste år, men også her er det en nedadgående tendens.

40 253 15-åringer ble konfirmert i kirken, og utgjør et større antall konfirmanter enn i 2013. Siden det også var flere 15-åringer i befolkningen enn i de foregående årene er andelen av 15-åringene som er konfirmert noe lavere enn året før. Andelen konfirmerte av de som ble døpt 15 år tidligere er imidlertid høyere enn i 2013.

Det var 8602 kirkelige vigsler i Den norske kirke i 2014. Dette er 100 færre sammenliknet med året før, men utgjorde ingen nedgang i andelen kirkelige vigsler da antallet vigsler gikk ned totalt sett.

Tallene for kirkelige handlinger fra 2014 viser at det har stor betydning for beregning av oppslutningen om de kirkelige handlingene om de settes opp mot befolkningstall eller medlemstall. Figuren (figur 1) under beskriver oppslutningen om de kirkelige handlingene i befolkningen siden 2004.


Ved utgangen av 2014 var det 3,8 millioner medlemmer i Den norske kirke. Dette utgjorde 74,3 % av befolkningen - ett prosentpoeng lavere enn i 2013.

I 2014 ble det døpt 35 051 personer i Den norske kirke. Dette utgjør 59,3 prosent av alle fødte, mot 62 prosent i 2013. Andelen 1-åringer med tilhørighet til Den norske kirke som er døpt har vært om lag 76 % de tre siste år, men også her er det en nedadgående tendens.

40 253 15-åringer ble konfirmert i kirken, og utgjør et større antall konfirmanter enn i 2013. Siden det også var flere 15-åringer i befolkningen enn i de foregående årene er andelen av 15-åringene som er konfirmert noe lavere enn året før. Andelen konfirmerte av de som ble døpt 15 år tidligere er imidlertid høyere enn i 2013.

Det var 8602 kirkelige vigsler i Den norske kirke i 2014. Dette er 100 færre sammenliknet med året før, men utgjorde ingen nedgang i andelen kirkelige vigsler da antallet vigsler gikk ned totalt sett.

Tallene for kirkelige handlinger fra 2014 viser at det har stor betydning for beregning av oppslutningen om de kirkelige handlingene om de settes opp mot befolkningstall eller medlemstall. Figuren (figur 1) under beskriver oppslutningen om de kirkelige handlingene i befolkningen siden 2004.


Ved utgangen av 2014 var det 3,8 millioner medlemmer i Den norske kirke. Dette utgjorde 74,3 % av befolkningen - ett prosentpoeng lavere enn i 2013.

I 2014 ble det døpt 35 051 personer i Den norske kirke. Dette utgjør 59,3 prosent av alle fødte, mot 62 prosent i 2013. Andelen 1-åringer med tilhørighet til Den norske kirke som er døpt har vært om lag 76 % de tre siste år, men også her er det en nedadgående tendens.

40 253 15-åringer ble konfirmert i kirken, og utgjør et større antall konfirmanter enn i 2013. Siden det også var flere 15-åringer i befolkningen enn i de foregående årene er andelen av 15-åringene som er konfirmert noe lavere enn året før. Andelen konfirmerte av de som ble døpt 15 år tidligere er imidlertid høyere enn i 2013.

Det var 8602 kirkelige vigsler i Den norske kirke i 2014. Dette er 100 færre sammenliknet med året før, men utgjorde ingen nedgang i andelen kirkelige vigsler da antallet vigsler gikk ned totalt sett.

Tallene for kirkelige handlinger fra 2014 viser at det har stor betydning for beregning av oppslutningen om de kirkelige handlingene om de settes opp mot befolkningstall eller medlemstall. Figuren (figur 1) under beskriver oppslutningen om de kirkelige handlingene i befolkningen siden 2004.


Ved utgangen av 2014 var det 3,8 millioner medlemmer i Den norske kirke. Dette utgjorde 74,3 % av befolkningen - ett prosentpoeng lavere enn i 2013.

I 2014 ble det døpt 35 051 personer i Den norske kirke. Dette utgjør 59,3 prosent av alle fødte, mot 62 prosent i 2013. Andelen 1-åringer med tilhørighet til Den norske kirke som er døpt har vært om lag 76 % de tre siste år, men også her er det en nedadgående tendens.

40 253 15-åringer ble konfirmert i kirken, og utgjør et større antall konfirmanter enn i 2013. Siden det også var flere 15-åringer i befolkningen enn i de foregående årene er andelen av 15-åringene som er konfirmert noe lavere enn året før. Andelen konfirmerte av de som ble døpt 15 år tidligere er imidlertid høyere enn i 2013.

Det var 8602 kirkelige vigsler i Den norske kirke i 2014. Dette er 100 færre sammenliknet med året før, men utgjorde ingen nedgang i andelen kirkelige vigsler da antallet vigsler gikk ned totalt sett.

Tallene for kirkelige handlinger fra 2014 viser at det har stor betydning for beregning av oppslutningen om de kirkelige handlingene om de settes opp mot befolkningstall eller medlemstall. Figuren (figur 1) under beskriver oppslutningen om de kirkelige handlingene i befolkningen siden 2004.


Ved utgangen av 2014 var det 3,8 millioner medlemmer i Den norske kirke. Dette utgjorde 74,3 % av befolkningen - ett prosentpoeng lavere enn i 2013.

I 2014 ble det døpt 35 051 personer i Den norske kirke. Dette utgjør 59,3 prosent av alle fødte, mot 62 prosent i 2013. Andelen 1-åringer med tilhørighet til Den norske kirke som er døpt har vært om lag 76 % de tre siste år, men også her er det en nedadgående tendens.

40 253 15-åringer ble konfirmert i kirken, og utgjør et større antall konfirmanter enn i 2013. Siden det også var flere 15-åringer i befolkningen enn i de foregående årene er andelen av 15-åringene som er konfirmert noe lavere enn året før. Andelen konfirmerte av de som ble døpt 15 år tidligere er imidlertid høyere enn i 2013.

Det var 8602 kirkelige vigsler i Den norske kirke i 2014. Dette er 100 færre sammenliknet med året før, men utgjorde ingen nedgang i andelen kirkelige vigsler da antallet vigsler gikk ned totalt sett.

Tallene for kirkelige handlinger fra 2014 viser at det har stor betydning for beregning av oppslutningen om de kirkelige handlingene om de settes opp mot befolkningstall eller medlemstall. Figuren (figur 1) under beskriver oppslutningen om de kirkelige handlingene i befolkningen siden 2004.


Ved utgangen av 2014 var det 3,8 millioner medlemmer i Den norske kirke. Dette utgjorde 74,3 % av befolkningen - ett prosentpoeng lavere enn i 2013.

I 2014 ble det døpt 35 051 personer i Den norske kirke. Dette utgjør 59,3 prosent av alle fødte, mot 62 prosent i 2013. Andelen 1-åringer med tilhørighet til Den norske kirke som er døpt har vært om lag 76 % de tre siste år, men også her er det en nedadgående tendens.

40 253 15-åringer ble konfirmert i kirken, og utgjør et større antall konfirmanter enn i 2013. Siden det også var flere 15-åringer i befolkningen enn i de foregående årene er andelen av 15-åringene som er konfirmert noe lavere enn året før. Andelen konfirmerte av de som ble døpt 15 år tidligere er imidlertid høyere enn i 2013.

Det var 8602 kirkelige vigsler i Den norske kirke i 2014. Dette er 100 færre sammenliknet med året før, men utgjorde ingen nedgang i andelen kirkelige vigsler da antallet vigsler gikk ned totalt sett.

Tallene for kirkelige handlinger fra 2014 viser at det har stor betydning for beregning av oppslutningen om de kirkelige handlingene om de settes opp mot befolkningstall eller medlemstall. Figuren (figur 1) under beskriver oppslutningen om de kirkelige handlingene i befolkningen siden 2004.


Ved utgangen av 2014 var det 3,8 millioner medlemmer i Den norske kirke. Dette utgjorde 74,3 % av befolkningen - ett prosentpoeng lavere enn i 2013.

I 2014 ble det døpt 35 051 personer i Den norske kirke. Dette utgjør 59,3 prosent av alle fødte, mot 62 prosent i 2013. Andelen 1-åringer med tilhørighet til Den norske kirke som er døpt har vært om lag 76 % de tre siste år, men også her er det en nedadgående tendens.

40 253 15-åringer ble konfirmert i kirken, og utgjør et større antall konfirmanter enn i 2013. Siden det også var flere 15-åringer i befolkningen enn i de foregående årene er andelen av 15-åringene som er konfirmert noe lavere enn året før. Andelen konfirmerte av de som ble døpt 15 år tidligere er imidlertid høyere enn i 2013.

Det var 8602 kirkelige vigsler i Den norske kirke i 2014. Dette er 100 færre sammenliknet med året før, men utgjorde ingen nedgang i andelen kirkelige vigsler da antallet vigsler gikk ned totalt sett.

Tallene for kirkelige handlinger fra 2014 viser at det har stor betydning for beregning av oppslutningen om de kirkelige handlingene om de settes opp mot befolkningstall eller medlemstall. Figuren (figur 1) under beskriver oppslutningen om de kirkelige handlingene i befolkningen siden 2004.


Ved utgangen av 2014 var det 3,8 millioner medlemmer i Den norske kirke. Dette utgjorde 74,3 % av befolkningen - ett prosentpoeng lavere enn i 2013.

I 2014 ble det døpt 35 051 personer i Den norske kirke. Dette utgjør 59,3 prosent av alle fødte, mot 62 prosent i 2013. Andelen 1-åringer med tilhørighet til Den norske kirke som er døpt har vært om lag 76 % de tre siste år, men også her er det en nedadgående tendens.

40 253 15-åringer ble konfirmert i kirken, og utgjør et større antall konfirmanter enn i 2013. Siden det også var flere 15-åringer i befolkningen enn i de foregående årene er andelen av 15-åringene som er konfirmert noe lavere enn året før. Andelen konfirmerte av de som ble døpt 15 år tidligere er imidlertid høyere enn i 2013.

Det var 8602 kirkelige vigsler i Den norske kirke i 2014. Dette er 100 færre sammenliknet med året før, men utgjorde ingen nedgang i andelen kirkelige vigsler da antallet vigsler gikk ned totalt sett.

Tallene for kirkelige handlinger fra 2014 viser at det har stor betydning for beregning av oppslutningen om de kirkelige handlingene om de settes opp mot befolkningstall eller medlemstall. Figuren (figur 1) under beskriver oppslutningen om de kirkelige handlingene i befolkningen siden 2004.


JESUS ELSKER DEG, HEHEHEHEHE :)
85.165.40.165

Skriv melding
Tilbake
Fram
Antall innlegg: 4020
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
117
118
119
120
121
122
123
124
125
126
127
128
129
130
131
132
133
134
135
136
137
138
139
140
141
142
143
144
145
146
147
148
149
150
151
152
153
154
155
156
157
158
159
160
161
162
163
164
165
166
167
168
169
170
171
172
173
174
175
176
177
178
179
180
181
182
183
184
185
186
187
188
189
190
191
192
193
194
195
196
197
198
199
200
201
202
203
204
205
206
207
208
209
210
211
212
213
214
215
216
217
218
219
220
221
222
223
224
225
226
227
228
229
230
231
232
233
234
235
236
237
238
239
240
241
242
243
244
245
246
247
248
249
250
251
252
253
254
255
256
257
258
259
260
261
262
263
264
265
266
267
268
På forsiden nå:
Opphavsrett © 1999-2018 Herregud.com | Kontakt: redax@herregud.com