|
Skriv melding
|
Gjesteboken
|
Viser: 2770-2784 av 4029
|
2784:
|
|
Navn:
|
Gaar Jamieson
|
|
Dato:
|
31.01.2016 - 17:38
|
|
Melding:
|
Pølsefjert, atomfjert, venusfjert, resonansfjert, balubafjert, shalabaisfjert, katematfjert, spritfjert, bacalaofjert
88.95.80.113
|
|
|
2783:
|
|
Navn:
|
Gaar Jamieson
|
|
Dato:
|
31.01.2016 - 02:13
|
|
Melding:
|
Katamaranfjert
88.95.80.113
|
|
|
2782:
|
|
Navn:
|
Jesus jentenes landsforbund
|
|
Dato:
|
30.01.2016 - 23:20
|
|
Bosted:
|
over alt i Norge
|
|
Hjemmeside:
|
www.jesusjentene.no
|
|
Melding:
|
Dagens bibelstudium:
De viktigste kildene til Jesus og hans liv er de religiøse tekstene i Det nye testamente, selv om det også eksisterer andre historiske tekster som i ettertid skildrer Jesus. Paulusbrevene er de eldste religiøse tekstene, skrevet fra ca. år 50, og ble sendt rundt til de forskjellige menighetene som oppmuntring og for å veilede. Evangeliet etter Markus er skrevet omkring år 60-90. Evangeliene etter Matteus og Lukas år 80-135 og Evangeliet etter Johannes omkring år 95-120. Apostlenes gjerninger er skrevet omkring år 80-130 og Johannes åpenbaring ca. år 90-95. Enkelte mener at Tomasevangeliet er eldre enn Markusevangeliet, mens andre mener det er fra 100-tallet. Det finnes også omlag 30 andre mer eller mindre fullstendige skrifter som forteller om Jesus, skrevet fra omkring år 80 til 250.[8][9]
Evangeliene etter Lukas og Matteus er bygget på Markusevangeliet og muligens den såkalte Q-kilden, og flere mener derfor at de ikke kan ses på som uavhengige kilder. Q-kilden var trolig en samling med ord og fortellinger fra Jesus, uten at de var satt inn i en kronologisk sammenheng. Det er ikke funnet noen fragmenter av Q-kilden, så den er for øyeblikket kun en teori. Forfatterne av evangeliene etter Lukas og Matteus har da trolig tatt utgangspunkt i det de mente var viktig i Markusevangeliet og Q-kilden, og tilpasset og fordelt stoffet der de mente de hørte hjemme kronologisk eller passet best i det budskapet de ville gi.
Det er ulike oppfatninger av om Johannesevangeliet formidler historiske opplysninger, eller om det kun er et skrevet for å fremme forfatterens egne teologiske synspunkter.[10]
Hva som kan ha historisk belegg og hva som er senere diktning er omdiskutert. Flere av skriftene har tilknytning til menigheter i de første århundrene, der tilhengerne av gnostisismen har produsert de fleste kjente skriftene. De fleste skriftene som omtaler Jesus, er trolig preget av forfatternes teologiske syn, og vektlegger mindre historisk nøyaktighet.
Den eldste bevarte avskriften av Det nye testamentet er trolig Codex Sinaiticus fra om lag år 333-350. Flere av bøkene i Det nye testamentet er derimot kjent i eldre avskrifter. Antall avskrifter av Det nye testamentet overgår andre samtidige historiske kilder, og det eksisterer 5600 avskrifter skrevet over mange hundre år.[11] Noen er nøyaktige avskrifter, mens i andre har avskriverne justert forelegget. I noen tilfeller er avskriftene justert i ettertid.
Romerske og jødiske kilder
«Jesus i Kapernaum» av Rodolpho Amoêdo
Den romerske historikeren Suetonius nevner at det under keiser Claudius var uro der jøder i Roma lagte tumulter ved undersøkelsene av en «Chresto».[12] Dette er blitt tolket som henvisningen til en kristenforfølgelse eller jødeforfølgelse, avhengig om det er Kristus han egentlig viser til eller ikke. Hendelsen er ikke datert, men var trolig etter år 43 da Marcus Julius Agrippa den yngre forlot Roma. Dersom det er Kristus som er omtalt er det trolig fra før år 51, da Paulus ankom Roma. Dersom det ikke er Kristus, kan det være senere. Noen mener år 49 er det mest sannsynlige, men det er usikkert og bygd på antakelser.
Den romerske historikeren Tacitus skriver rundt år 115 at en Kristus ble henrettet av Pontius Pilatus, prokurator i Judea.[13] Pontius Pilatus var prokurator mellom år 26 og 36. Om utsagnene hos Tacitus er ekte eller ikke er grunnlag for diskusjon (se Tacitus om Jesus Kristus). Blant de som mener at teksten er ekte er det også uenighet om Tacitus skrev ned det han visste var sikre historiske hendelser, eller bare gjenga det som var et populært kristent sagn som forfatteren antok var et historisk faktum.[14]
Plinius den yngre, romersk guvernør i Lilleasia, skriver ca. år 112 et brev til keiser Trajan for å spørre hva han skal gjøre med de kristne som synger lovsanger «til Kristus som til en gud».[15]
Man finner også Kristus nevnt hos Josefus, en jødisk historiker født ca. år 33, som i år 93 gav ut en jødisk verdenshistorie, som av mange har blitt brukt som vitne om Jesu oppstandelse. Gjennom en tekst som kalles «testimonium flavianium» forteller han om henrettelsen av Jesus. Det har vært diskutert om dette ble tilføyet eller redigert inn senere omkring år 400, etter alt å dømme av Biskop Eusebius av Cæsareasom en av mange teksttilpasninger som er gjort gjennom den tidlige kirkehistorien. Josephus omtaler forøvrig også steiningen av Jakob, «bror av Jesus, han de kaller Kristus». Noen mener at denne siste teksten er ekte, mens andre mener at den er et senere tillegg – se artikkelen Josefus om Jesus.
Tilstedeværelsen av uavhengige kilder er viktige i diskusjonene om Jesus som historisk person.
Jesus i tiden før sin offentlige virksomhet
Familie
«Sankt Josef og Kristusbarnet» av Guido Reni
De kildene vi har er samstemte om at Maria var mor til Jesus.
Markusevangeliet forteller ikke noe om hvem som var faren. Johannesevangeliet[16] skriver at Jesus er "Josefs sønn".
Matteus- og Lukasevangeliene gir et annet bilde, og at Maria skal ha blitt gravid ved Den hellige ånd.[17] Josef, Marias mann, var i så fall ikke biologisk far til Jesus. Josef og Maria tilhørte Juda stamme og var etterkommere av kong David (se egen artikkel om Jesu slektsregister). Etter en profeti gjengitt i det gamle testamentet[trenger referanse] skulle Messias være av Davids stamme. Tilknytning til stamme ble bare regnet gjennom mannsleddene, så om Jesus skulle være av Davids stamme var det ikke tilstrekkelig at mora var det. Videre skriver forfatteren av Matteusevangeliet at han ble regnet som Josefs sønn[18], og tilsvarende forteller forfatteren av Lukasevangeliet[19] at Jesus ble holdt for å være sønn av Josef.
I ikke-kristne kilder fra 100- og 200-tallet omtales Jesu fars navn å være Pantera. Navnet Pantera er kjent fra Tyskland, så det har vært spekulert i om hans far var en romersk soldat.[20][21]
Jakob, Joses eller Josef, Judas og Simon omtales som Jesu brødre.[22] De er trolig listet etter alder. Han hadde også søstre, men de er ikke navngitt. Om dette skal forstås som biologiske søsken med Maria som mor og Josef som far er omdiskutert, idet katolikker og ortodokse i alminnelighet holder frem tanken om Marias vedvarende jomfruelighet, mens protestanter som regel ikke gjør det (se egen artikkel Jesu brødre og søstre).
Jesus kan ha vært i slekt med Johannes Døperen, og apostlene Jakob og Johannes. De nøyaktige slektskapsforholdene er ikke kjent.
Fødselen
Forfatterne av Markus- og Johannesevangeliene forteller ikke hvor de mente Jesus ble født. Forfatterne av Matteus- og Lukasevangeliene mente at Jesus ble født i Betlehem[23] i Judea. Men fødestedet er omdiskutert, og flere viser til Nasaret som Jesu fødested. Fødestedet kan ha blitt plasserte i Betlehem for å samsvare med et profeti av Mika fra Moresjet[24] om en framtidig hersker over Israel.
Når fødselen fant sted er også omdiskutert. Om en kobler opplysningene i evangeliene med andre opplysninger, kan han ha blitt født mellom fire og seks år før vår tidsregning («før Kristus») – se artikkelen Tidspunktet for Jesu Kristi fødsel.
Vi vet ikke når på året Jesus ble født.
Tidlig liv
«Jesu dåp», 1630–35, maleri av Francesco Albani (1578–1660) i Kunstmuseet i Lyon
Josef arbeidet som tømmermann, og Jesus har trolig fått opplæring som tømmermann.[25]
Familien fulgte de jødiske tradisjonene, og kan da ha besøkt Jerusalem hver påske.
Vi vet lite om Jesus før hans offentlige virksomhet, men noen skrifter har opplysninger om hans oppvekst.[26] Det er ulikt syn på om disse fortellingene kan betraktes som historiske.
Hovedberetningen om Jesus begynner når han er omkring tretti år. Dette var alderen da en person i Israel på den tiden ble regnet for myndig.[trenger referanse] Det har vært gjettet på at det kan være grunnen til at det sies lite om hans tidlige liv.
Jesus var fortrolig med jødiske skrifter skrevet på hebraisk og talte det lokale språket arameisk. Vi vet ikke om Jesus kunne skrive, og ingen tekster fra ham er bevart. I byen Edessa var det likevel et brev som skulle være skrevet av Jesus selv, og som ble oppbevart i byens arkiv. Byen hadde derfor lenge en høy status innen kristendommen, som den «velsignede byen».[27] Det er ulike oppfatninger om det var ekte.
Jesu offentlige virksomhet
«Kristus og den rike unge mannen» av Heinrich Hofmann, 1889
«Helbredelsen av den lamme ved bassenget fra Betsaida» av Bartolomé Esteban Murillo, 1670
Matteus-, Markus-, Lukasevangeliene har en vag kronologi, og leseren kan få inntrykk av at Jesus bare virket i noen måneder før han ble henrettet. På den annen side nevner Johannes-evangeliet flere påskefeiringer[28] som skal ha funnet sted i denne tiden. Avhengig av hvordan en vektlegger kildene, regner mange Jesu virke for å ha vart mellom ett og tre år. Virksomheten pågikk for det meste i Galilea, men Jesus reiste også til Judea og Jerusalem. De som skrev evangeliene var innbyrdes uenige om kronologien i hva Jesus foretok seg i denne perioden.[29] De har likevel med seg en god del av de samme fortellingene, men satt inn i forskjellige sammenhenger.
Jesu offentlige virksomhet kan ha begynt med at han lot seg døpe av døperen Johannes.[30] Etter dette skal han ha trukket seg en stund tilbake (da Jesu fristelser fant sted), før han begynte sin virksomhet. Han samlet tilhengere rundt seg, blant annet tolv disipler. Forfatterene av evangeliene var uenige om navnene på disiplene.
Forfatterne av evangeliene forteller at han helbredet syke. Helbredelsene av syke foregikk stort sett ved at han drev ut onde ånder som han mente de syke var besatt av. Når åndene var drevet ut, var de i følge evangeliene friske.[31]
Han trøstet fattige ved å vise til at Guds rike snart skulle komme.
Forfatterne av evangeliene forteller at Jesus skal ha utført flere mirakler eller undere. Det er ulike oppfatninger om det er en historisk kjerne i fortellingene.[32] Underne er:
Omvandlet vann til vin.[33] Teksten kan være hentet fra en beskrivelse av en fest for Dinonyses.[34]
Vekkingen av Lasarus etter at han hadde vært død i flere dager.[35] Siden det bare er Johannesevangeliet som omtaler hendelsen er kildegrunnlaget svakt. Johannesevangeliet er også det yngste av evangeliene.[36]
Stillet en storm.[37]
Gått på vannet.[38] Flere liknende historier om personer som gikk på vannet er kjent fra samtiden og kan være hentet derfra.[39]
Matet en stor folkemengde med svært lite mat.[40] Historien kan være hentet fra kongenes bok.[41]
Han rettet krasse angrep mot de rike, de lettvinte, de umoralske, de selvtilfredse og fariseerne. Samtidig angrep han den eksisterende religiøse og sosiale orden i det jødiske samfunnet blant annet om:[42] arbeid på sabbaten, vaske hendene før måltider, "øye for øye"-moralen, faste, at rike ikke kunne komme i himmelen, barnas plikt til å begrave foreldrene, samvære med skatteinnkrevere og prostituerte samt romernes rett til skattlegging.
Jesu død
«Begravelsen» av Simon Vouet, 1636-1638
Jesus ble pågrepet i Getsemane og forhørt av blant andre ypperstepresten, kong Herodes Antipas og landshøvdingen Pontius Pilatus. Han ble dømt til døden, og henrettet.[43]
Det eksakte årstallet for henrettelsen er ikke kjent, men forskere har foreslått årstall mellom 30 og 36.[44][45][46][47] Et flertall av moderne forskere lander på 7. april år 30.[48][49] En annen populært dato er fredag 3. april år 33.[50][51][52]
Slik det er beskrevet døde Jesus første påskedag den 14. nisan (abib) ifølge den jødiske kalenderen.[53] Det skjedde omkring klokken 15.[54]
Etter henrettelser var det vanlig at de drepte ble lagt i en grav dekket med sand.[55] Det var imidlertid vanlig å legge legemet til døde i rike familier i en hule, for så å samle sammen skjelettet av den avdøde ett år etter gravferden, i en liten steinkiste.[56] Det er derfor ulike oppfatninger om evangelistene beskrivelser av at Jesus ble lagt i en hule etter henrettelsen er rett.[57]
Jesu oppstandelse
Ifølge Matteus-, Lukas- og Johannesevangeliene sto Jesus opp fra de døde etter korsfestelsen. Opplysningene i evangeliene om hvem som skal ha sett Jesus og hvor han ble sett, er ikke samsvarende. Det er ulike oppfatninger om hva som er grunnen, og betydningen av forskjellene. Seieren over døden er ifølge kristendommen et avgjørende tegn på hans guddommelige natur.
Markusevangeliet slutter med at graven sies å være tom.[58] Det er ulike oppfatninger om hva som er grunnen til at forfatteren av det eldste testamentet i Bibelen ikke har skrevet om Jesu oppstandelse.[59]
Etter evangeliet til Basilides (som forkynte i perioden 117–138), ble Jesus ombyttet med Simon av Cyrene, som ble hengt i stedet for Jesus. Som kilde angir han apostelen Peter.[60]
De som skrev de gnostiske evangeliene mente at Jesus ikke hadde en legemlig oppstandelse. Døden var en frigjøring fra legemet, og en legemlig oppstandelse ville ha brakt Jesus inn i en uønsket kobling med legemet.
Læren
Se også: Kristendom
Question book-new.svg
Mangler kilder: Dette avsnittet trenger flere referanser for verifikasjon. Hjelp gjerne til med å forbedre denne artikkelen ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.
Kommentar: Seksjonen framstår som en fri, generell drøfting uten faglige perspektiv. Seksjonen bør tilføres relevante perspektiv fra faglitteratur på høgskolenivå.
Hva Jesus lærte fra seg er det i hovedtrekk enighet om. Samtidig er store deler av hans lære grunnlag for fortolkninger. Jesus brukte lignelser og paradokser for å forklare og understreke sitt budskap. Det sentrale emnet i hans forkynnelse synes å være Guds rike eller "himmelriket", og hvordan man kan bli frelst inn i dette riket. Hans lære, som enkelte mener blir oppsummert i Fadervår, forteller om en barmhjertig Gud. Andre legger vekt på den dømmende og straffende Gud, og gudsfrykten.
Noen anser tekstene i de fire evangeliene i det nye testamentet som åpenbaringer som skal forstås ordrett. Manglende samsvar mellom de ulike kildene tolkes da som at det er leseren som ikke har full innsikt. Andre ser på evangeliene og andre dokumenter som historiske kilder eller vitneutsagn, som skal behandles som andre kilder eller vitneutsagn i rettssak, der vitneutsagnene er skrevet ned lenge etter at læren ble forkynt, og av andre enn dem som hørte Jesus fortelle. De fleste kristne lager også bevisst eller ubevisst et hierarki av hvilke utsagn eller prinsipper som er viktigst gjerne med grunnlag i en tradisjon eller opplæring, og tolker de øvrige tekstene ut fra det.
Forfatterne av evangeliene har vektlagt ulike forhold når de har fortalt, med den følge at en får et beskjedent antall sammenfall dersom en krever at en må ha uavhengige vitneutsagn for å kunne slå fast hva Jesus egentlig sa. Når flere av utsagnene som mange anser som viktige bare forekommer i en kilde oppstår det en diskusjon om godheten av kilden. Samtidig gir ulike vinklinger fra forfattere med ulike bakgrunn, også muligheter til å få forstå hvordan flere lyttere kan ha oppfattet Jesus.
Flere apokryfe evangelier framhever at Jesus skal ha gitt en hemmelig lære (gnostisk) til særlige invidde personer. Av disse apokryfene er Tomasevangeliet er det mest kjente.
Var Jesus en historisk person?
«Veien til Golgata» av Domenico Zampieri
Debatten om Jesu eksistens er ikke ny. På slutten av 1800-tallet oppstod det i Nederland en teologisk bevegelse med et radikalt kritisk syn på Jesus. Ifølge representantene for denne bevegelsen er Jesus og apostlene ahistoriske konstruksjoner, og ingen av Paulus' brev er autentiske. Fremtredende representanter for det radikalt kritiske syn var: Abraham Dirk Loman (1823–1897), Willem Christiaan van Manen (1842–1905), Gerardus Johannes Petrus Josephus Bolland (1854–1922) og Gustaaf Adolf van den Bergh van Eysinga (1874–1957).[61] Franskmennene Constantin-François Volney (1757–1820) og Charles François Dupuis (1742–1809) er to eksempler på at lignende teorier hadde sine talsmenn også i opplysningstiden.[62]
På midten av 1800-tallet argumenterte Bruno Bauer (1809–1882), en hegelianer, for at den egentlige grunnleggeren av kristendommen ikke var en historisk Jesus-skikkelse, men den jødiske filosofen Filon av Alexandria (20 f.Kr.-50 e.Kr.).[63] Sammen med Bruno Bauer og Albert Kalthoff, er Arthur Drews (1865–1935) representant for en retning som betvilte den historiske Jesus Kristus (kalt Jesus-myten).
Teorien om at Jesus ikke er en historisk person hadde få tilhengere på 1900-tallet, men opplever i dag en renessanse, som sannsynligvis ble initiert av George Albert Wells (født 1926). Wells sørget for diskusjon og uenighet med bøkene The Jesus Legend (1996) og The Jesus Myth (1998), men han utelukket aldri at noen av fortellingene om Jesus kunne være basert på historiske hendelser. Det gjør derimot den tyske teologen Hermann Detering (født 1953)[64] og to amerikanske professorer i teologi: Darrell J. Doughty[65] og Robert M. Price (født 1954).[66] Ifølge Price må bevisbyrden plasseres hos forsvarerne (ikke motstanderne) av det tradisjonelle synet på Jesus som historisk person; her skiller han seg klart ut fra flertallet av vår tids teologer. Earl Doherty argumenterer for at Paulus ikke forholder seg til Jesus som historisk person, siden Paulus aldri refererer til biografiske detaljer om Jesus.[67] Timothy Freke og Peter Gandy står for et lignende syn.[68]
Andre syn på Jesus Kristus
Mohammad, islams største profet, framstilt i et persisk manuskript fra middelalderen som den som leder de tidligere profetene Jesus, Abraham, Moses og andre hellige personer (til høyre). Ifølge Koranen var Isa (arabisk for Jesus) en av Guds mest elskede profeter sendt spesielt for å veilede Israels barn.[trenger referanse] Legg merke til hvordan gloriene er formet som ildtunger.
Jehovas vitner og andre tilhengere av antitrinitarisme ser Jesus som Guds sønn, men ikke som en del av noen treenig guddom.
Sunni- og sjiamuslimer tror ikke at Jesus ble korsfestet, men at han ble tatt opp til himmelen av Gud og vil bli sendt av Gud for å bringe fred og orden i verden. Muslimer har Isa (arabisk for Jesus) som en av de 25 islamske profeter. Ifølge Koranen var Jesus sendt spesielt for å veilede Israels barn.[trenger referanse]
Qadianibevegelsen mener at Jesus ble korsfestet, men at han ikke døde. Senere ble han tatt ned og ble holdt i skjul for å ikke bli angrepet, og reiste til India for å forkynne de ti stammene fra Israel.
I noen nyere synkretistiske bevegelser fortelles det at Jesus i sitt tidlige liv var i India og studerte hinduistiske og buddhistiske skrifter.[69] At kristne kilder sier lite om Jesus før han var omkring tretti år tas til inntekt for dette.
Andre religioner hvor Jesus har en sentral plass er bahá'í, mandeanisme, manikeisme, mormonerne og en del retninger av New age.
Jødedommen, samaritanene, Scientologikirken, hinduismen og buddismen tillegger vanligvis ikke Jesus noen betydning.
Ateister vil vanligvis klassifisere Jesus som filosof eller religionsstifter. I Norge er det særlig Andreas Edwien som har gått langt i sin kritikk av Jesu lære og troen på oppstandelsen.
Klargjøringer
^ I 2011 skrev Bart Ehrman: "He certainly existed, as virtually every competent scholar of antiquity, Christian or non-Christian, agrees". [1] Richard A. Burridge skriver: "There are those who argue that Jesus is a figment of the Church's imagination, that there never was a Jesus at all. I have to say that I do not know any respectable critical scholar who says that any more". [2] Robert M. Price mener at Jesus ikke eksitsterte, men er enig i at dette synet er i strid med flertallet. [3] Teologen James Dunn kaller teoriene om Jesu ikke-eksistens for "en fullstendig død tese" [4] Forfatter Michael Grantskrev i 1977: "In recent years, 'no serious scholar has ventured to postulate the non historicity of Jesus' or at any rate very few, and they have not succeeded in disposing of the much stronger, indeed very abundant, evidence to the contrary". [5] Robert E. Van Voorst hevder at bibelforskere og klassiske historikere anser teoriene om Jesu ikke-eksistens som effektivt tilbakevist. sfn
Referanser
^ Ehrman, Bart (2011). Forged: writing in the name of God – Why the Bible's Authors Are Not Who We Think They Are. HarperCollins. s. 285. ISBN 978-0-06-207863-6.
^ Burridge, Richard A.; Gould, Graham (2004). Jesus Now and Then. Wm. B. Eerdmans Publishing. s. 34. ISBN 978-0-8028-0977-3.
^ Price, Robert M. (2009). «Jesus at the Vanishing Point». I Beilby, James K.; Eddy. The Historical Jesus: Five Views. InterVarsity. s. 55, 61. ISBN 978-0-8308-7853-6. .}}
^ Sykes, Stephen W. (2007). «Paul's understanding of the death of Jesus». Sacrifice and Redemption. Cambridge University Press. s. 35–36. ISBN 978-0-521-04460-8.
^ Grant, Michael (1977). Jesus: An Historian's Review of the Gospels. Scribner's. s. 200. ISBN 978-0-684-14889-2.
^ Se evangeliet etter Johannes 3,16-17 i Det Nye Testamentet i Bibelen eller for eksempel den Den athanasianske trosbekjennelse.
^ Joh. 4.25
85.165.29.86
|
|
|
2781:
|
|
Navn:
|
Jesus jentene
|
|
Dato:
|
30.01.2016 - 23:01
|
|
Bosted:
|
Hele Norge
|
|
Melding:
|
Halleluja - flere og flere blir frelst i Norge!!!!
I dag ble 7 personer kristne på vårt møte. De forlot sine syndige og skitne liv til fordel for kirkesamfunnet.
Halleluja - Norge blir frelst!!!!!!!!
Lenge leve KRISTENDOMMEN!!!!!!!!!!!!!
De viktigste kildene til Jesus og hans liv er de religiøse tekstene i Det nye testamente, selv om det også eksisterer andre historiske tekster som i ettertid skildrer Jesus. Paulusbrevene er de eldste religiøse tekstene, skrevet fra ca. år 50, og ble sendt rundt til de forskjellige menighetene som oppmuntring og for å veilede. Evangeliet etter Markus er skrevet omkring år 60-90. Evangeliene etter Matteus og Lukas år 80-135 og Evangeliet etter Johannes omkring år 95-120. Apostlenes gjerninger er skrevet omkring år 80-130 og Johannes åpenbaring ca. år 90-95. Enkelte mener at Tomasevangeliet er eldre enn Markusevangeliet, mens andre mener det er fra 100-tallet. Det finnes også omlag 30 andre mer eller mindre fullstendige skrifter som forteller om Jesus, skrevet fra omkring år 80 til 250.[8][9]
Evangeliene etter Lukas og Matteus er bygget på Markusevangeliet og muligens den såkalte Q-kilden, og flere mener derfor at de ikke kan ses på som uavhengige kilder. Q-kilden var trolig en samling med ord og fortellinger fra Jesus, uten at de var satt inn i en kronologisk sammenheng. Det er ikke funnet noen fragmenter av Q-kilden, så den er for øyeblikket kun en teori. Forfatterne av evangeliene etter Lukas og Matteus har da trolig tatt utgangspunkt i det de mente var viktig i Markusevangeliet og Q-kilden, og tilpasset og fordelt stoffet der de mente de hørte hjemme kronologisk eller passet best i det budskapet de ville gi.
Det er ulike oppfatninger av om Johannesevangeliet formidler historiske opplysninger, eller om det kun er et skrevet for å fremme forfatterens egne teologiske synspunkter.[10]
Hva som kan ha historisk belegg og hva som er senere diktning er omdiskutert. Flere av skriftene har tilknytning til menigheter i de første århundrene, der tilhengerne av gnostisismen har produsert de fleste kjente skriftene. De fleste skriftene som omtaler Jesus, er trolig preget av forfatternes teologiske syn, og vektlegger mindre historisk nøyaktighet.
Den eldste bevarte avskriften av Det nye testamentet er trolig Codex Sinaiticus fra om lag år 333-350. Flere av bøkene i Det nye testamentet er derimot kjent i eldre avskrifter. Antall avskrifter av Det nye testamentet overgår andre samtidige historiske kilder, og det eksisterer 5600 avskrifter skrevet over mange hundre år.[11] Noen er nøyaktige avskrifter, mens i andre har avskriverne justert forelegget. I noen tilfeller er avskriftene justert i ettertid.
Romerske og jødiske kilder
«Jesus i Kapernaum» av Rodolpho Amoêdo
Den romerske historikeren Suetonius nevner at det under keiser Claudius var uro der jøder i Roma lagte tumulter ved undersøkelsene av en «Chresto».[12] Dette er blitt tolket som henvisningen til en kristenforfølgelse eller jødeforfølgelse, avhengig om det er Kristus han egentlig viser til eller ikke. Hendelsen er ikke datert, men var trolig etter år 43 da Marcus Julius Agrippa den yngre forlot Roma. Dersom det er Kristus som er omtalt er det trolig fra før år 51, da Paulus ankom Roma. Dersom det ikke er Kristus, kan det være senere. Noen mener år 49 er det mest sannsynlige, men det er usikkert og bygd på antakelser.
Den romerske historikeren Tacitus skriver rundt år 115 at en Kristus ble henrettet av Pontius Pilatus, prokurator i Judea.[13] Pontius Pilatus var prokurator mellom år 26 og 36. Om utsagnene hos Tacitus er ekte eller ikke er grunnlag for diskusjon (se Tacitus om Jesus Kristus). Blant de som mener at teksten er ekte er det også uenighet om Tacitus skrev ned det han visste var sikre historiske hendelser, eller bare gjenga det som var et populært kristent sagn som forfatteren antok var et historisk faktum.[14]
Plinius den yngre, romersk guvernør i Lilleasia, skriver ca. år 112 et brev til keiser Trajan for å spørre hva han skal gjøre med de kristne som synger lovsanger «til Kristus som til en gud».[15]
Man finner også Kristus nevnt hos Josefus, en jødisk historiker født ca. år 33, som i år 93 gav ut en jødisk verdenshistorie, som av mange har blitt brukt som vitne om Jesu oppstandelse. Gjennom en tekst som kalles «testimonium flavianium» forteller han om henrettelsen av Jesus. Det har vært diskutert om dette ble tilføyet eller redigert inn senere omkring år 400, etter alt å dømme av Biskop Eusebius av Cæsareasom en av mange teksttilpasninger som er gjort gjennom den tidlige kirkehistorien. Josephus omtaler forøvrig også steiningen av Jakob, «bror av Jesus, han de kaller Kristus». Noen mener at denne siste teksten er ekte, mens andre mener at den er et senere tillegg – se artikkelen Josefus om Jesus.
Tilstedeværelsen av uavhengige kilder er viktige i diskusjonene om Jesus som historisk person.
Jesus i tiden før sin offentlige virksomhet
Familie
«Sankt Josef og Kristusbarnet» av Guido Reni
De kildene vi har er samstemte om at Maria var mor til Jesus.
Markusevangeliet forteller ikke noe om hvem som var faren. Johannesevangeliet[16] skriver at Jesus er "Josefs sønn".
Matteus- og Lukasevangeliene gir et annet bilde, og at Maria skal ha blitt gravid ved Den hellige ånd.[17] Josef, Marias mann, var i så fall ikke biologisk far til Jesus. Josef og Maria tilhørte Juda stamme og var etterkommere av kong David (se egen artikkel om Jesu slektsregister). Etter en profeti gjengitt i det gamle testamentet[trenger referanse] skulle Messias være av Davids stamme. Tilknytning til stamme ble bare regnet gjennom mannsleddene, så om Jesus skulle være av Davids stamme var det ikke tilstrekkelig at mora var det. Videre skriver forfatteren av Matteusevangeliet at han ble regnet som Josefs sønn[18], og tilsvarende forteller forfatteren av Lukasevangeliet[19] at Jesus ble holdt for å være sønn av Josef.
I ikke-kristne kilder fra 100- og 200-tallet omtales Jesu fars navn å være Pantera. Navnet Pantera er kjent fra Tyskland, så det har vært spekulert i om hans far var en romersk soldat.[20][21]
Jakob, Joses eller Josef, Judas og Simon omtales som Jesu brødre.[22] De er trolig listet etter alder. Han hadde også søstre, men de er ikke navngitt. Om dette skal forstås som biologiske søsken med Maria som mor og Josef som far er omdiskutert, idet katolikker og ortodokse i alminnelighet holder frem tanken om Marias vedvarende jomfruelighet, mens protestanter som regel ikke gjør det (se egen artikkel Jesu brødre og søstre).
Jesus kan ha vært i slekt med Johannes Døperen, og apostlene Jakob og Johannes. De nøyaktige slektskapsforholdene er ikke kjent.
Fødselen
Forfatterne av Markus- og Johannesevangeliene forteller ikke hvor de mente Jesus ble født. Forfatterne av Matteus- og Lukasevangeliene mente at Jesus ble født i Betlehem[23] i Judea. Men fødestedet er omdiskutert, og flere viser til Nasaret som Jesu fødested. Fødestedet kan ha blitt plasserte i Betlehem for å samsvare med et profeti av Mika fra Moresjet[24] om en framtidig hersker over Israel.
Når fødselen fant sted er også omdiskutert. Om en kobler opplysningene i evangeliene med andre opplysninger, kan han ha blitt født mellom fire og seks år før vår tidsregning («før Kristus») – se artikkelen Tidspunktet for Jesu Kristi fødsel.
Vi vet ikke når på året Jesus ble født.
Tidlig liv
«Jesu dåp», 1630–35, maleri av Francesco Albani (1578–1660) i Kunstmuseet i Lyon
Josef arbeidet som tømmermann, og Jesus har trolig fått opplæring som tømmermann.[25]
Familien fulgte de jødiske tradisjonene, og kan da ha besøkt Jerusalem hver påske.
Vi vet lite om Jesus før hans offentlige virksomhet, men noen skrifter har opplysninger om hans oppvekst.[26] Det er ulikt syn på om disse fortellingene kan betraktes som historiske.
Hovedberetningen om Jesus begynner når han er omkring tretti år. Dette var alderen da en person i Israel på den tiden ble regnet for myndig.[trenger referanse] Det har vært gjettet på at det kan være grunnen til at det sies lite om hans tidlige liv.
Jesus var fortrolig med jødiske skrifter skrevet på hebraisk og talte det lokale språket arameisk. Vi vet ikke om Jesus kunne skrive, og ingen tekster fra ham er bevart. I byen Edessa var det likevel et brev som skulle være skrevet av Jesus selv, og som ble oppbevart i byens arkiv. Byen hadde derfor lenge en høy status innen kristendommen, som den «velsignede byen».[27] Det er ulike oppfatninger om det var ekte.
Jesu offentlige virksomhet
«Kristus og den rike unge mannen» av Heinrich Hofmann, 1889
«Helbredelsen av den lamme ved bassenget fra Betsaida» av Bartolomé Esteban Murillo, 1670
Matteus-, Markus-, Lukasevangeliene har en vag kronologi, og leseren kan få inntrykk av at Jesus bare virket i noen måneder før han ble henrettet. På den annen side nevner Johannes-evangeliet flere påskefeiringer[28] som skal ha funnet sted i denne tiden. Avhengig av hvordan en vektlegger kildene, regner mange Jesu virke for å ha vart mellom ett og tre år. Virksomheten pågikk for det meste i Galilea, men Jesus reiste også til Judea og Jerusalem. De som skrev evangeliene var innbyrdes uenige om kronologien i hva Jesus foretok seg i denne perioden.[29] De har likevel med seg en god del av de samme fortellingene, men satt inn i forskjellige sammenhenger.
Jesu offentlige virksomhet kan ha begynt med at han lot seg døpe av døperen Johannes.[30] Etter dette skal han ha trukket seg en stund tilbake (da Jesu fristelser fant sted), før han begynte sin virksomhet. Han samlet tilhengere rundt seg, blant annet tolv disipler. Forfatterene av evangeliene var uenige om navnene på disiplene.
Forfatterne av evangeliene forteller at han helbredet syke. Helbredelsene av syke foregikk stort sett ved at han drev ut onde ånder som han mente de syke var besatt av. Når åndene var drevet ut, var de i følge evangeliene friske.[31]
Han trøstet fattige ved å vise til at Guds rike snart skulle komme.
Forfatterne av evangeliene forteller at Jesus skal ha utført flere mirakler eller undere. Det er ulike oppfatninger om det er en historisk kjerne i fortellingene.[32] Underne er:
Omvandlet vann til vin.[33] Teksten kan være hentet fra en beskrivelse av en fest for Dinonyses.[34]
Vekkingen av Lasarus etter at han hadde vært død i flere dager.[35] Siden det bare er Johannesevangeliet som omtaler hendelsen er kildegrunnlaget svakt. Johannesevangeliet er også det yngste av evangeliene.[36]
Stillet en storm.[37]
Gått på vannet.[38] Flere liknende historier om personer som gikk på vannet er kjent fra samtiden og kan være hentet derfra.[39]
Matet en stor folkemengde med svært lite mat.[40] Historien kan være hentet fra kongenes bok.[41]
Han rettet krasse angrep mot de rike, de lettvinte, de umoralske, de selvtilfredse og fariseerne. Samtidig angrep han den eksisterende religiøse og sosiale orden i det jødiske samfunnet blant annet om:[42] arbeid på sabbaten, vaske hendene før måltider, "øye for øye"-moralen, faste, at rike ikke kunne komme i himmelen, barnas plikt til å begrave foreldrene, samvære med skatteinnkrevere og prostituerte samt romernes rett til skattlegging.
Jesu død
«Begravelsen» av Simon Vouet, 1636-1638
Jesus ble pågrepet i Getsemane og forhørt av blant andre ypperstepresten, kong Herodes Antipas og landshøvdingen Pontius Pilatus. Han ble dømt til døden, og henrettet.[43]
Det eksakte årstallet for henrettelsen er ikke kjent, men forskere har foreslått årstall mellom 30 og 36.[44][45][46][47] Et flertall av moderne forskere lander på 7. april år 30.[48][49] En annen populært dato er fredag 3. april år 33.[50][51][52]
Slik det er beskrevet døde Jesus første påskedag den 14. nisan (abib) ifølge den jødiske kalenderen.[53] Det skjedde omkring klokken 15.[54]
Etter henrettelser var det vanlig at de drepte ble lagt i en grav dekket med sand.[55] Det var imidlertid vanlig å legge legemet til døde i rike familier i en hule, for så å samle sammen skjelettet av den avdøde ett år etter gravferden, i en liten steinkiste.[56] Det er derfor ulike oppfatninger om evangelistene beskrivelser av at Jesus ble lagt i en hule etter henrettelsen er rett.[57]
Jesu oppstandelse
Ifølge Matteus-, Lukas- og Johannesevangeliene sto Jesus opp fra de døde etter korsfestelsen. Opplysningene i evangeliene om hvem som skal ha sett Jesus og hvor han ble sett, er ikke samsvarende. Det er ulike oppfatninger om hva som er grunnen, og betydningen av forskjellene. Seieren over døden er ifølge kristendommen et avgjørende tegn på hans guddommelige natur.
Markusevangeliet slutter med at graven sies å være tom.[58] Det er ulike oppfatninger om hva som er grunnen til at forfatteren av det eldste testamentet i Bibelen ikke har skrevet om Jesu oppstandelse.[59]
Etter evangeliet til Basilides (som forkynte i perioden 117–138), ble Jesus ombyttet med Simon av Cyrene, som ble hengt i stedet for Jesus. Som kilde angir han apostelen Peter.[60]
De som skrev de gnostiske evangeliene mente at Jesus ikke hadde en legemlig oppstandelse. Døden var en frigjøring fra legemet, og en legemlig oppstandelse ville ha brakt Jesus inn i en uønsket kobling med legemet.
Læren
Se også: Kristendom
Question book-new.svg
Mangler kilder: Dette avsnittet trenger flere referanser for verifikasjon. Hjelp gjerne til med å forbedre denne artikkelen ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.
Kommentar: Seksjonen framstår som en fri, generell drøfting uten faglige perspektiv. Seksjonen bør tilføres relevante perspektiv fra faglitteratur på høgskolenivå.
Hva Jesus lærte fra seg er det i hovedtrekk enighet om. Samtidig er store deler av hans lære grunnlag for fortolkninger. Jesus brukte lignelser og paradokser for å forklare og understreke sitt budskap. Det sentrale emnet i hans forkynnelse synes å være Guds rike eller "himmelriket", og hvordan man kan bli frelst inn i dette riket. Hans lære, som enkelte mener blir oppsummert i Fadervår, forteller om en barmhjertig Gud. Andre legger vekt på den dømmende og straffende Gud, og gudsfrykten.
Noen anser tekstene i de fire evangeliene i det nye testamentet som åpenbaringer som skal forstås ordrett. Manglende samsvar mellom de ulike kildene tolkes da som at det er leseren som ikke har full innsikt. Andre ser på evangeliene og andre dokumenter som historiske kilder eller vitneutsagn, som skal behandles som andre kilder eller vitneutsagn i rettssak, der vitneutsagnene er skrevet ned lenge etter at læren ble forkynt, og av andre enn dem som hørte Jesus fortelle. De fleste kristne lager også bevisst eller ubevisst et hierarki av hvilke utsagn eller prinsipper som er viktigst gjerne med grunnlag i en tradisjon eller opplæring, og tolker de øvrige tekstene ut fra det.
Forfatterne av evangeliene har vektlagt ulike forhold når de har fortalt, med den følge at en får et beskjedent antall sammenfall dersom en krever at en må ha uavhengige vitneutsagn for å kunne slå fast hva Jesus egentlig sa. Når flere av utsagnene som mange anser som viktige bare forekommer i en kilde oppstår det en diskusjon om godheten av kilden. Samtidig gir ulike vinklinger fra forfattere med ulike bakgrunn, også muligheter til å få forstå hvordan flere lyttere kan ha oppfattet Jesus.
Flere apokryfe evangelier framhever at Jesus skal ha gitt en hemmelig lære (gnostisk) til særlige invidde personer. Av disse apokryfene er Tomasevangeliet er det mest kjente.
Var Jesus en historisk person?
«Veien til Golgata» av Domenico Zampieri
Debatten om Jesu eksistens er ikke ny. På slutten av 1800-tallet oppstod det i Nederland en teologisk bevegelse med et radikalt kritisk syn på Jesus. Ifølge representantene for denne bevegelsen er Jesus og apostlene ahistoriske konstruksjoner, og ingen av Paulus' brev er autentiske. Fremtredende representanter for det radikalt kritiske syn var: Abraham Dirk Loman (1823–1897), Willem Christiaan van Manen (1842–1905), Gerardus Johannes Petrus Josephus Bolland (1854–1922) og Gustaaf Adolf van den Bergh van Eysinga (1874–1957).[61] Franskmennene Constantin-François Volney (1757–1820) og Charles François Dupuis (1742–1809) er to eksempler på at lignende teorier hadde sine talsmenn også i opplysningstiden.[62]
På midten av 1800-tallet argumenterte Bruno Bauer (1809–1882), en hegelianer, for at den egentlige grunnleggeren av kristendommen ikke var en historisk Jesus-skikkelse, men den jødiske filosofen Filon av Alexandria (20 f.Kr.-50 e.Kr.).[63] Sammen med Bruno Bauer og Albert Kalthoff, er Arthur Drews (1865–1935) representant for en retning som betvilte den historiske Jesus Kristus (kalt Jesus-myten).
Teorien om at Jesus ikke er en historisk person hadde få tilhengere på 1900-tallet, men opplever i dag en renessanse, som sannsynligvis ble initiert av George Albert Wells (født 1926). Wells sørget for diskusjon og uenighet med bøkene The Jesus Legend (1996) og The Jesus Myth (1998), men han utelukket aldri at noen av fortellingene om Jesus kunne være basert på historiske hendelser. Det gjør derimot den tyske teologen Hermann Detering (født 1953)[64] og to amerikanske professorer i teologi: Darrell J. Doughty[65] og Robert M. Price (født 1954).[66] Ifølge Price må bevisbyrden plasseres hos forsvarerne (ikke motstanderne) av det tradisjonelle synet på Jesus som historisk person; her skiller han seg klart ut fra flertallet av vår tids teologer. Earl Doherty argumenterer for at Paulus ikke forholder seg til Jesus som historisk person, siden Paulus aldri refererer til biografiske detaljer om Jesus.[67] Timothy Freke og Peter Gandy står for et lignende syn.[68]
Andre syn på Jesus Kristus
Mohammad, islams største profet, framstilt i et persisk manuskript fra middelalderen som den som leder de tidligere profetene Jesus, Abraham, Moses og andre hellige personer (til høyre). Ifølge Koranen var Isa (arabisk for Jesus) en av Guds mest elskede profeter sendt spesielt for å veilede Israels barn.[trenger referanse] Legg merke til hvordan gloriene er formet som ildtunger.
Jehovas vitner og andre tilhengere av antitrinitarisme ser Jesus som Guds sønn, men ikke som en del av noen treenig guddom.
Sunni- og sjiamuslimer tror ikke at Jesus ble korsfestet, men at han ble tatt opp til himmelen av Gud og vil bli sendt av Gud for å bringe fred og orden i verden. Muslimer har Isa (arabisk for Jesus) som en av de 25 islamske profeter. Ifølge Koranen var Jesus sendt spesielt for å veilede Israels barn.[trenger referanse]
Qadianibevegelsen mener at Jesus ble korsfestet, men at han ikke døde. Senere ble han tatt ned og ble holdt i skjul for å ikke bli angrepet, og reiste til India for å forkynne de ti stammene fra Israel.
I noen nyere synkretistiske bevegelser fortelles det at Jesus i sitt tidlige liv var i India og studerte hinduistiske og buddhistiske skrifter.[69] At kristne kilder sier lite om Jesus før han var omkring tretti år tas til inntekt for dette.
Andre religioner hvor Jesus har en sentral plass er bahá'í, mandeanisme, manikeisme, mormonerne og en del retninger av New age.
Jødedommen, samaritanene, Scientologikirken, hinduismen og buddismen tillegger vanligvis ikke Jesus noen betydning.
Ateister vil vanligvis klassifisere Jesus som filosof eller religionsstifter. I Norge er det særlig Andreas Edwien som har gått langt i sin kritikk av Jesu lære og troen på oppstandelsen.
Klargjøringer
^ I 2011 skrev Bart Ehrman: "He certainly existed, as virtually every competent scholar of antiquity, Christian or non-Christian, agrees". [1] Richard A. Burridge skriver: "There are those who argue that Jesus is a figment of the Church's imagination, that there never was a Jesus at all. I have to say that I do not know any respectable critical scholar who says that any more". [2] Robert M. Price mener at Jesus ikke eksitsterte, men er enig i at dette synet er i strid med flertallet. [3] Teologen James Dunn kaller teoriene om Jesu ikke-eksistens for "en fullstendig død tese" [4] Forfatter Michael Grantskrev i 1977: "In recent years, 'no serious scholar has ventured to postulate the non historicity of Jesus' or at any rate very few, and they have not succeeded in disposing of the much stronger, indeed very abundant, evidence to the contrary". [5] Robert E. Van Voorst hevder at bibelforskere og klassiske historikere anser teoriene om Jesu ikke-eksistens som effektivt tilbakevist. sfn
Referanser
^ Ehrman, Bart (2011). Forged: writing in the name of God – Why the Bible's Authors Are Not Who We Think They Are. HarperCollins. s. 285. ISBN 978-0-06-207863-6.
^ Burridge, Richard A.; Gould, Graham (2004). Jesus Now and Then. Wm. B. Eerdmans Publishing. s. 34. ISBN 978-0-8028-0977-3.
^ Price, Robert M. (2009). «Jesus at the Vanishing Point». I Beilby, James K.; Eddy. The Historical Jesus: Five Views. InterVarsity. s. 55, 61. ISBN 978-0-8308-7853-6. .}}
^ Sykes, Stephen W. (2007). «Paul's understanding of the death of Jesus». Sacrifice and Redemption. Cambridge University Press. s. 35–36. ISBN 978-0-521-04460-8.
^ Grant, Michael (1977). Jesus: An Historian's Review of the Gospels. Scribner's. s. 200. ISBN 978-0-684-14889-2.
^ Se evangeliet etter Johannes 3,16-17 i Det Nye Testamentet i Bibelen eller for eksempel den Den athanasianske trosbekjennelse.
^ Joh. 4.25
85.165.29.86
|
|
|
2780:
|
|
Navn:
|
De kristne samfunnsborgere
|
|
Dato:
|
30.01.2016 - 22:59
|
|
Melding:
|
De viktigste kildene til Jesus og hans liv er de religiøse tekstene i Det nye testamente, selv om det også eksisterer andre historiske tekster som i ettertid skildrer Jesus. Paulusbrevene er de eldste religiøse tekstene, skrevet fra ca. år 50, og ble sendt rundt til de forskjellige menighetene som oppmuntring og for å veilede. Evangeliet etter Markus er skrevet omkring år 60-90. Evangeliene etter Matteus og Lukas år 80-135 og Evangeliet etter Johannes omkring år 95-120. Apostlenes gjerninger er skrevet omkring år 80-130 og Johannes åpenbaring ca. år 90-95. Enkelte mener at Tomasevangeliet er eldre enn Markusevangeliet, mens andre mener det er fra 100-tallet. Det finnes også omlag 30 andre mer eller mindre fullstendige skrifter som forteller om Jesus, skrevet fra omkring år 80 til 250.[8][9]
Evangeliene etter Lukas og Matteus er bygget på Markusevangeliet og muligens den såkalte Q-kilden, og flere mener derfor at de ikke kan ses på som uavhengige kilder. Q-kilden var trolig en samling med ord og fortellinger fra Jesus, uten at de var satt inn i en kronologisk sammenheng. Det er ikke funnet noen fragmenter av Q-kilden, så den er for øyeblikket kun en teori. Forfatterne av evangeliene etter Lukas og Matteus har da trolig tatt utgangspunkt i det de mente var viktig i Markusevangeliet og Q-kilden, og tilpasset og fordelt stoffet der de mente de hørte hjemme kronologisk eller passet best i det budskapet de ville gi.
Det er ulike oppfatninger av om Johannesevangeliet formidler historiske opplysninger, eller om det kun er et skrevet for å fremme forfatterens egne teologiske synspunkter.[10]
Hva som kan ha historisk belegg og hva som er senere diktning er omdiskutert. Flere av skriftene har tilknytning til menigheter i de første århundrene, der tilhengerne av gnostisismen har produsert de fleste kjente skriftene. De fleste skriftene som omtaler Jesus, er trolig preget av forfatternes teologiske syn, og vektlegger mindre historisk nøyaktighet.
Den eldste bevarte avskriften av Det nye testamentet er trolig Codex Sinaiticus fra om lag år 333-350. Flere av bøkene i Det nye testamentet er derimot kjent i eldre avskrifter. Antall avskrifter av Det nye testamentet overgår andre samtidige historiske kilder, og det eksisterer 5600 avskrifter skrevet over mange hundre år.[11] Noen er nøyaktige avskrifter, mens i andre har avskriverne justert forelegget. I noen tilfeller er avskriftene justert i ettertid.
Romerske og jødiske kilder
«Jesus i Kapernaum» av Rodolpho Amoêdo
Den romerske historikeren Suetonius nevner at det under keiser Claudius var uro der jøder i Roma lagte tumulter ved undersøkelsene av en «Chresto».[12] Dette er blitt tolket som henvisningen til en kristenforfølgelse eller jødeforfølgelse, avhengig om det er Kristus han egentlig viser til eller ikke. Hendelsen er ikke datert, men var trolig etter år 43 da Marcus Julius Agrippa den yngre forlot Roma. Dersom det er Kristus som er omtalt er det trolig fra før år 51, da Paulus ankom Roma. Dersom det ikke er Kristus, kan det være senere. Noen mener år 49 er det mest sannsynlige, men det er usikkert og bygd på antakelser.
Den romerske historikeren Tacitus skriver rundt år 115 at en Kristus ble henrettet av Pontius Pilatus, prokurator i Judea.[13] Pontius Pilatus var prokurator mellom år 26 og 36. Om utsagnene hos Tacitus er ekte eller ikke er grunnlag for diskusjon (se Tacitus om Jesus Kristus). Blant de som mener at teksten er ekte er det også uenighet om Tacitus skrev ned det han visste var sikre historiske hendelser, eller bare gjenga det som var et populært kristent sagn som forfatteren antok var et historisk faktum.[14]
Plinius den yngre, romersk guvernør i Lilleasia, skriver ca. år 112 et brev til keiser Trajan for å spørre hva han skal gjøre med de kristne som synger lovsanger «til Kristus som til en gud».[15]
Man finner også Kristus nevnt hos Josefus, en jødisk historiker født ca. år 33, som i år 93 gav ut en jødisk verdenshistorie, som av mange har blitt brukt som vitne om Jesu oppstandelse. Gjennom en tekst som kalles «testimonium flavianium» forteller han om henrettelsen av Jesus. Det har vært diskutert om dette ble tilføyet eller redigert inn senere omkring år 400, etter alt å dømme av Biskop Eusebius av Cæsareasom en av mange teksttilpasninger som er gjort gjennom den tidlige kirkehistorien. Josephus omtaler forøvrig også steiningen av Jakob, «bror av Jesus, han de kaller Kristus». Noen mener at denne siste teksten er ekte, mens andre mener at den er et senere tillegg – se artikkelen Josefus om Jesus.
Tilstedeværelsen av uavhengige kilder er viktige i diskusjonene om Jesus som historisk person.
Jesus i tiden før sin offentlige virksomhet
Familie
«Sankt Josef og Kristusbarnet» av Guido Reni
De kildene vi har er samstemte om at Maria var mor til Jesus.
Markusevangeliet forteller ikke noe om hvem som var faren. Johannesevangeliet[16] skriver at Jesus er "Josefs sønn".
Matteus- og Lukasevangeliene gir et annet bilde, og at Maria skal ha blitt gravid ved Den hellige ånd.[17] Josef, Marias mann, var i så fall ikke biologisk far til Jesus. Josef og Maria tilhørte Juda stamme og var etterkommere av kong David (se egen artikkel om Jesu slektsregister). Etter en profeti gjengitt i det gamle testamentet[trenger referanse] skulle Messias være av Davids stamme. Tilknytning til stamme ble bare regnet gjennom mannsleddene, så om Jesus skulle være av Davids stamme var det ikke tilstrekkelig at mora var det. Videre skriver forfatteren av Matteusevangeliet at han ble regnet som Josefs sønn[18], og tilsvarende forteller forfatteren av Lukasevangeliet[19] at Jesus ble holdt for å være sønn av Josef.
I ikke-kristne kilder fra 100- og 200-tallet omtales Jesu fars navn å være Pantera. Navnet Pantera er kjent fra Tyskland, så det har vært spekulert i om hans far var en romersk soldat.[20][21]
Jakob, Joses eller Josef, Judas og Simon omtales som Jesu brødre.[22] De er trolig listet etter alder. Han hadde også søstre, men de er ikke navngitt. Om dette skal forstås som biologiske søsken med Maria som mor og Josef som far er omdiskutert, idet katolikker og ortodokse i alminnelighet holder frem tanken om Marias vedvarende jomfruelighet, mens protestanter som regel ikke gjør det (se egen artikkel Jesu brødre og søstre).
Jesus kan ha vært i slekt med Johannes Døperen, og apostlene Jakob og Johannes. De nøyaktige slektskapsforholdene er ikke kjent.
Fødselen
Forfatterne av Markus- og Johannesevangeliene forteller ikke hvor de mente Jesus ble født. Forfatterne av Matteus- og Lukasevangeliene mente at Jesus ble født i Betlehem[23] i Judea. Men fødestedet er omdiskutert, og flere viser til Nasaret som Jesu fødested. Fødestedet kan ha blitt plasserte i Betlehem for å samsvare med et profeti av Mika fra Moresjet[24] om en framtidig hersker over Israel.
Når fødselen fant sted er også omdiskutert. Om en kobler opplysningene i evangeliene med andre opplysninger, kan han ha blitt født mellom fire og seks år før vår tidsregning («før Kristus») – se artikkelen Tidspunktet for Jesu Kristi fødsel.
Vi vet ikke når på året Jesus ble født.
Tidlig liv
«Jesu dåp», 1630–35, maleri av Francesco Albani (1578–1660) i Kunstmuseet i Lyon
Josef arbeidet som tømmermann, og Jesus har trolig fått opplæring som tømmermann.[25]
Familien fulgte de jødiske tradisjonene, og kan da ha besøkt Jerusalem hver påske.
Vi vet lite om Jesus før hans offentlige virksomhet, men noen skrifter har opplysninger om hans oppvekst.[26] Det er ulikt syn på om disse fortellingene kan betraktes som historiske.
Hovedberetningen om Jesus begynner når han er omkring tretti år. Dette var alderen da en person i Israel på den tiden ble regnet for myndig.[trenger referanse] Det har vært gjettet på at det kan være grunnen til at det sies lite om hans tidlige liv.
Jesus var fortrolig med jødiske skrifter skrevet på hebraisk og talte det lokale språket arameisk. Vi vet ikke om Jesus kunne skrive, og ingen tekster fra ham er bevart. I byen Edessa var det likevel et brev som skulle være skrevet av Jesus selv, og som ble oppbevart i byens arkiv. Byen hadde derfor lenge en høy status innen kristendommen, som den «velsignede byen».[27] Det er ulike oppfatninger om det var ekte.
Jesu offentlige virksomhet
«Kristus og den rike unge mannen» av Heinrich Hofmann, 1889
«Helbredelsen av den lamme ved bassenget fra Betsaida» av Bartolomé Esteban Murillo, 1670
Matteus-, Markus-, Lukasevangeliene har en vag kronologi, og leseren kan få inntrykk av at Jesus bare virket i noen måneder før han ble henrettet. På den annen side nevner Johannes-evangeliet flere påskefeiringer[28] som skal ha funnet sted i denne tiden. Avhengig av hvordan en vektlegger kildene, regner mange Jesu virke for å ha vart mellom ett og tre år. Virksomheten pågikk for det meste i Galilea, men Jesus reiste også til Judea og Jerusalem. De som skrev evangeliene var innbyrdes uenige om kronologien i hva Jesus foretok seg i denne perioden.[29] De har likevel med seg en god del av de samme fortellingene, men satt inn i forskjellige sammenhenger.
Jesu offentlige virksomhet kan ha begynt med at han lot seg døpe av døperen Johannes.[30] Etter dette skal han ha trukket seg en stund tilbake (da Jesu fristelser fant sted), før han begynte sin virksomhet. Han samlet tilhengere rundt seg, blant annet tolv disipler. Forfatterene av evangeliene var uenige om navnene på disiplene.
Forfatterne av evangeliene forteller at han helbredet syke. Helbredelsene av syke foregikk stort sett ved at han drev ut onde ånder som han mente de syke var besatt av. Når åndene var drevet ut, var de i følge evangeliene friske.[31]
Han trøstet fattige ved å vise til at Guds rike snart skulle komme.
Forfatterne av evangeliene forteller at Jesus skal ha utført flere mirakler eller undere. Det er ulike oppfatninger om det er en historisk kjerne i fortellingene.[32] Underne er:
Omvandlet vann til vin.[33] Teksten kan være hentet fra en beskrivelse av en fest for Dinonyses.[34]
Vekkingen av Lasarus etter at han hadde vært død i flere dager.[35] Siden det bare er Johannesevangeliet som omtaler hendelsen er kildegrunnlaget svakt. Johannesevangeliet er også det yngste av evangeliene.[36]
Stillet en storm.[37]
Gått på vannet.[38] Flere liknende historier om personer som gikk på vannet er kjent fra samtiden og kan være hentet derfra.[39]
Matet en stor folkemengde med svært lite mat.[40] Historien kan være hentet fra kongenes bok.[41]
Han rettet krasse angrep mot de rike, de lettvinte, de umoralske, de selvtilfredse og fariseerne. Samtidig angrep han den eksisterende religiøse og sosiale orden i det jødiske samfunnet blant annet om:[42] arbeid på sabbaten, vaske hendene før måltider, "øye for øye"-moralen, faste, at rike ikke kunne komme i himmelen, barnas plikt til å begrave foreldrene, samvære med skatteinnkrevere og prostituerte samt romernes rett til skattlegging.
Jesu død
«Begravelsen» av Simon Vouet, 1636-1638
Jesus ble pågrepet i Getsemane og forhørt av blant andre ypperstepresten, kong Herodes Antipas og landshøvdingen Pontius Pilatus. Han ble dømt til døden, og henrettet.[43]
Det eksakte årstallet for henrettelsen er ikke kjent, men forskere har foreslått årstall mellom 30 og 36.[44][45][46][47] Et flertall av moderne forskere lander på 7. april år 30.[48][49] En annen populært dato er fredag 3. april år 33.[50][51][52]
Slik det er beskrevet døde Jesus første påskedag den 14. nisan (abib) ifølge den jødiske kalenderen.[53] Det skjedde omkring klokken 15.[54]
Etter henrettelser var det vanlig at de drepte ble lagt i en grav dekket med sand.[55] Det var imidlertid vanlig å legge legemet til døde i rike familier i en hule, for så å samle sammen skjelettet av den avdøde ett år etter gravferden, i en liten steinkiste.[56] Det er derfor ulike oppfatninger om evangelistene beskrivelser av at Jesus ble lagt i en hule etter henrettelsen er rett.[57]
Jesu oppstandelse
Ifølge Matteus-, Lukas- og Johannesevangeliene sto Jesus opp fra de døde etter korsfestelsen. Opplysningene i evangeliene om hvem som skal ha sett Jesus og hvor han ble sett, er ikke samsvarende. Det er ulike oppfatninger om hva som er grunnen, og betydningen av forskjellene. Seieren over døden er ifølge kristendommen et avgjørende tegn på hans guddommelige natur.
Markusevangeliet slutter med at graven sies å være tom.[58] Det er ulike oppfatninger om hva som er grunnen til at forfatteren av det eldste testamentet i Bibelen ikke har skrevet om Jesu oppstandelse.[59]
Etter evangeliet til Basilides (som forkynte i perioden 117–138), ble Jesus ombyttet med Simon av Cyrene, som ble hengt i stedet for Jesus. Som kilde angir han apostelen Peter.[60]
De som skrev de gnostiske evangeliene mente at Jesus ikke hadde en legemlig oppstandelse. Døden var en frigjøring fra legemet, og en legemlig oppstandelse ville ha brakt Jesus inn i en uønsket kobling med legemet.
Læren
Se også: Kristendom
Question book-new.svg
Mangler kilder: Dette avsnittet trenger flere referanser for verifikasjon. Hjelp gjerne til med å forbedre denne artikkelen ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.
Kommentar: Seksjonen framstår som en fri, generell drøfting uten faglige perspektiv. Seksjonen bør tilføres relevante perspektiv fra faglitteratur på høgskolenivå.
Hva Jesus lærte fra seg er det i hovedtrekk enighet om. Samtidig er store deler av hans lære grunnlag for fortolkninger. Jesus brukte lignelser og paradokser for å forklare og understreke sitt budskap. Det sentrale emnet i hans forkynnelse synes å være Guds rike eller "himmelriket", og hvordan man kan bli frelst inn i dette riket. Hans lære, som enkelte mener blir oppsummert i Fadervår, forteller om en barmhjertig Gud. Andre legger vekt på den dømmende og straffende Gud, og gudsfrykten.
Noen anser tekstene i de fire evangeliene i det nye testamentet som åpenbaringer som skal forstås ordrett. Manglende samsvar mellom de ulike kildene tolkes da som at det er leseren som ikke har full innsikt. Andre ser på evangeliene og andre dokumenter som historiske kilder eller vitneutsagn, som skal behandles som andre kilder eller vitneutsagn i rettssak, der vitneutsagnene er skrevet ned lenge etter at læren ble forkynt, og av andre enn dem som hørte Jesus fortelle. De fleste kristne lager også bevisst eller ubevisst et hierarki av hvilke utsagn eller prinsipper som er viktigst gjerne med grunnlag i en tradisjon eller opplæring, og tolker de øvrige tekstene ut fra det.
Forfatterne av evangeliene har vektlagt ulike forhold når de har fortalt, med den følge at en får et beskjedent antall sammenfall dersom en krever at en må ha uavhengige vitneutsagn for å kunne slå fast hva Jesus egentlig sa. Når flere av utsagnene som mange anser som viktige bare forekommer i en kilde oppstår det en diskusjon om godheten av kilden. Samtidig gir ulike vinklinger fra forfattere med ulike bakgrunn, også muligheter til å få forstå hvordan flere lyttere kan ha oppfattet Jesus.
Flere apokryfe evangelier framhever at Jesus skal ha gitt en hemmelig lære (gnostisk) til særlige invidde personer. Av disse apokryfene er Tomasevangeliet er det mest kjente.
Var Jesus en historisk person?
«Veien til Golgata» av Domenico Zampieri
Debatten om Jesu eksistens er ikke ny. På slutten av 1800-tallet oppstod det i Nederland en teologisk bevegelse med et radikalt kritisk syn på Jesus. Ifølge representantene for denne bevegelsen er Jesus og apostlene ahistoriske konstruksjoner, og ingen av Paulus' brev er autentiske. Fremtredende representanter for det radikalt kritiske syn var: Abraham Dirk Loman (1823–1897), Willem Christiaan van Manen (1842–1905), Gerardus Johannes Petrus Josephus Bolland (1854–1922) og Gustaaf Adolf van den Bergh van Eysinga (1874–1957).[61] Franskmennene Constantin-François Volney (1757–1820) og Charles François Dupuis (1742–1809) er to eksempler på at lignende teorier hadde sine talsmenn også i opplysningstiden.[62]
På midten av 1800-tallet argumenterte Bruno Bauer (1809–1882), en hegelianer, for at den egentlige grunnleggeren av kristendommen ikke var en historisk Jesus-skikkelse, men den jødiske filosofen Filon av Alexandria (20 f.Kr.-50 e.Kr.).[63] Sammen med Bruno Bauer og Albert Kalthoff, er Arthur Drews (1865–1935) representant for en retning som betvilte den historiske Jesus Kristus (kalt Jesus-myten).
Teorien om at Jesus ikke er en historisk person hadde få tilhengere på 1900-tallet, men opplever i dag en renessanse, som sannsynligvis ble initiert av George Albert Wells (født 1926). Wells sørget for diskusjon og uenighet med bøkene The Jesus Legend (1996) og The Jesus Myth (1998), men han utelukket aldri at noen av fortellingene om Jesus kunne være basert på historiske hendelser. Det gjør derimot den tyske teologen Hermann Detering (født 1953)[64] og to amerikanske professorer i teologi: Darrell J. Doughty[65] og Robert M. Price (født 1954).[66] Ifølge Price må bevisbyrden plasseres hos forsvarerne (ikke motstanderne) av det tradisjonelle synet på Jesus som historisk person; her skiller han seg klart ut fra flertallet av vår tids teologer. Earl Doherty argumenterer for at Paulus ikke forholder seg til Jesus som historisk person, siden Paulus aldri refererer til biografiske detaljer om Jesus.[67] Timothy Freke og Peter Gandy står for et lignende syn.[68]
Andre syn på Jesus Kristus
Mohammad, islams største profet, framstilt i et persisk manuskript fra middelalderen som den som leder de tidligere profetene Jesus, Abraham, Moses og andre hellige personer (til høyre). Ifølge Koranen var Isa (arabisk for Jesus) en av Guds mest elskede profeter sendt spesielt for å veilede Israels barn.[trenger referanse] Legg merke til hvordan gloriene er formet som ildtunger.
Jehovas vitner og andre tilhengere av antitrinitarisme ser Jesus som Guds sønn, men ikke som en del av noen treenig guddom.
Sunni- og sjiamuslimer tror ikke at Jesus ble korsfestet, men at han ble tatt opp til himmelen av Gud og vil bli sendt av Gud for å bringe fred og orden i verden. Muslimer har Isa (arabisk for Jesus) som en av de 25 islamske profeter. Ifølge Koranen var Jesus sendt spesielt for å veilede Israels barn.[trenger referanse]
Qadianibevegelsen mener at Jesus ble korsfestet, men at han ikke døde. Senere ble han tatt ned og ble holdt i skjul for å ikke bli angrepet, og reiste til India for å forkynne de ti stammene fra Israel.
I noen nyere synkretistiske bevegelser fortelles det at Jesus i sitt tidlige liv var i India og studerte hinduistiske og buddhistiske skrifter.[69] At kristne kilder sier lite om Jesus før han var omkring tretti år tas til inntekt for dette.
Andre religioner hvor Jesus har en sentral plass er bahá'í, mandeanisme, manikeisme, mormonerne og en del retninger av New age.
Jødedommen, samaritanene, Scientologikirken, hinduismen og buddismen tillegger vanligvis ikke Jesus noen betydning.
Ateister vil vanligvis klassifisere Jesus som filosof eller religionsstifter. I Norge er det særlig Andreas Edwien som har gått langt i sin kritikk av Jesu lære og troen på oppstandelsen.
Klargjøringer
^ I 2011 skrev Bart Ehrman: "He certainly existed, as virtually every competent scholar of antiquity, Christian or non-Christian, agrees". [1] Richard A. Burridge skriver: "There are those who argue that Jesus is a figment of the Church's imagination, that there never was a Jesus at all. I have to say that I do not know any respectable critical scholar who says that any more". [2] Robert M. Price mener at Jesus ikke eksitsterte, men er enig i at dette synet er i strid med flertallet. [3] Teologen James Dunn kaller teoriene om Jesu ikke-eksistens for "en fullstendig død tese" [4] Forfatter Michael Grantskrev i 1977: "In recent years, 'no serious scholar has ventured to postulate the non historicity of Jesus' or at any rate very few, and they have not succeeded in disposing of the much stronger, indeed very abundant, evidence to the contrary". [5] Robert E. Van Voorst hevder at bibelforskere og klassiske historikere anser teoriene om Jesu ikke-eksistens som effektivt tilbakevist. sfn
Referanser
^ Ehrman, Bart (2011). Forged: writing in the name of God – Why the Bible's Authors Are Not Who We Think They Are. HarperCollins. s. 285. ISBN 978-0-06-207863-6.
^ Burridge, Richard A.; Gould, Graham (2004). Jesus Now and Then. Wm. B. Eerdmans Publishing. s. 34. ISBN 978-0-8028-0977-3.
^ Price, Robert M. (2009). «Jesus at the Vanishing Point». I Beilby, James K.; Eddy. The Historical Jesus: Five Views. InterVarsity. s. 55, 61. ISBN 978-0-8308-7853-6. .}}
^ Sykes, Stephen W. (2007). «Paul's understanding of the death of Jesus». Sacrifice and Redemption. Cambridge University Press. s. 35–36. ISBN 978-0-521-04460-8.
^ Grant, Michael (1977). Jesus: An Historian's Review of the Gospels. Scribner's. s. 200. ISBN 978-0-684-14889-2.
^ Se evangeliet etter Johannes 3,16-17 i Det Nye Testamentet i Bibelen eller for eksempel den Den athanasianske trosbekjennelse.
^ Joh. 4.25
85.165.29.86
|
|
|
2779:
|
|
Navn:
|
Jesusfolket
|
|
Dato:
|
30.01.2016 - 21:58
|
|
Melding:
|
Vi har endelig kommet ut av skapet og omfavnet homofilien vår.
88.95.80.113
|
|
|
2778:
|
|
Navn:
|
Gaar Jamieson
|
|
Dato:
|
30.01.2016 - 10:48
|
|
Bosted:
|
hjemme
|
|
Melding:
|
Jeg har blitt frelst!!!!!!
Jeg har forandret meg, takk til Jesus og alle de kristne brødre og søstre.
Du må bli frelst du også!!!!!!!
Halleluja!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Jesus Kristus
30.1.2014
Troen på Jesus som verdens frelser er det mest sentrale innholdet i kristendommen. Navnet kristendom er utledet av hederstittelen Kristus, som betyr «den salvede». Jesus levde i Judea for omkring 2000 år siden.
Foto: Morguefile.com Foto: Morguefile.com
Vår tidsregning har utgangspunkt i en beregning av når Jesus ble født. Denne beregningen ble gjort mer enn 600 år etter at det skjedde, og det har vist seg at den er upresis. De fleste forskere antar at Jesus ble født fire til fem år før vår tidsregning.
Kildene til fortellingene om Jesus er først og fremst de fire evangeliene. Det finnes også enkelte henvisninger til Jesus hos jødiske og romerske historieskrivere fra det første århundret. Evangeliene er skrevet i andre halvdel av det første århundret, bare noen få tiår etter Jesu død og oppstandelse.
Markusevangeliet regnes for å være det eldste. Lukasevangeliet innledes på denne måten: «Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. Jeg har også bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen og skrive det ned…» (Luk 1,1–3). Det er hos Lukas vi finner Juleevangeliet.
I Johannesevangeliet begynner Jesusfortellingen med en poetisk tekst om Ordet som ble mennesket: «Ordet var i begynnelsen hos Gud. Ordet var Gud.»
Jesu fødsel beskrives slik: «Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss.» Videre heter det: «Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud og som er i Fars favn, han har vist oss hvem Gud er.»
De fire evangeliene gjengir hva Jesus har sagt, og forteller om hans undergjerninger. Gjennom ord og handlinger viste Jesus hvem Gud er. Han reiste opp mennesker som var såret og undertrykt, og gav dem nytt mot. De rike og de som hadde innflytelse ble kalt til å vende om og følge Jesus. Mennesker fikk tilgitt syndene sine og døde ble reist opp til liv.
Alle de fire evangeliene forteller om Jesu korsfestelse og oppstandelse. Sentralt i kristendommen er troen på at Jesu død og oppstandelse skjedde for oss. Gjennom hans død får vi tilgivelse for synd. Gjennom hans oppstandelse får vi liv og håp.
Etter oppstandelsen ble Jesus tatt opp til himmelen, hvor han sitter ved sin Fars høyre hånd. Samtidig er han nær oss, overalt og til enhver tid.
85.165.29.86
|
|
|
2777:
|
|
Navn:
|
josef og maria bevegelsen
|
|
Dato:
|
30.01.2016 - 10:46
|
|
Bosted:
|
Elverum
|
|
Melding:
|
Jesus elsker deg!!!!!!!!!!!
Jesus Kristus
30.1.2014
Troen på Jesus som verdens frelser er det mest sentrale innholdet i kristendommen. Navnet kristendom er utledet av hederstittelen Kristus, som betyr «den salvede». Jesus levde i Judea for omkring 2000 år siden.
Foto: Morguefile.com Foto: Morguefile.com
Vår tidsregning har utgangspunkt i en beregning av når Jesus ble født. Denne beregningen ble gjort mer enn 600 år etter at det skjedde, og det har vist seg at den er upresis. De fleste forskere antar at Jesus ble født fire til fem år før vår tidsregning.
Kildene til fortellingene om Jesus er først og fremst de fire evangeliene. Det finnes også enkelte henvisninger til Jesus hos jødiske og romerske historieskrivere fra det første århundret. Evangeliene er skrevet i andre halvdel av det første århundret, bare noen få tiår etter Jesu død og oppstandelse.
Markusevangeliet regnes for å være det eldste. Lukasevangeliet innledes på denne måten: «Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. Jeg har også bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen og skrive det ned…» (Luk 1,1–3). Det er hos Lukas vi finner Juleevangeliet.
I Johannesevangeliet begynner Jesusfortellingen med en poetisk tekst om Ordet som ble mennesket: «Ordet var i begynnelsen hos Gud. Ordet var Gud.»
Jesu fødsel beskrives slik: «Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss.» Videre heter det: «Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud og som er i Fars favn, han har vist oss hvem Gud er.»
De fire evangeliene gjengir hva Jesus har sagt, og forteller om hans undergjerninger. Gjennom ord og handlinger viste Jesus hvem Gud er. Han reiste opp mennesker som var såret og undertrykt, og gav dem nytt mot. De rike og de som hadde innflytelse ble kalt til å vende om og følge Jesus. Mennesker fikk tilgitt syndene sine og døde ble reist opp til liv.
Alle de fire evangeliene forteller om Jesu korsfestelse og oppstandelse. Sentralt i kristendommen er troen på at Jesu død og oppstandelse skjedde for oss. Gjennom hans død får vi tilgivelse for synd. Gjennom hans oppstandelse får vi liv og håp.
Etter oppstandelsen ble Jesus tatt opp til himmelen, hvor han sitter ved sin Fars høyre hånd. Samtidig er han nær oss, overalt og til enhver tid.
85.165.29.86
|
|
|
2776:
|
|
Navn:
|
Kristne studenters forening
|
|
Dato:
|
30.01.2016 - 10:46
|
|
Bosted:
|
her og der
|
|
Melding:
|
Jesus Kristus
30.1.2014
Troen på Jesus som verdens frelser er det mest sentrale innholdet i kristendommen. Navnet kristendom er utledet av hederstittelen Kristus, som betyr «den salvede». Jesus levde i Judea for omkring 2000 år siden.
Foto: Morguefile.com Foto: Morguefile.com
Vår tidsregning har utgangspunkt i en beregning av når Jesus ble født. Denne beregningen ble gjort mer enn 600 år etter at det skjedde, og det har vist seg at den er upresis. De fleste forskere antar at Jesus ble født fire til fem år før vår tidsregning.
Kildene til fortellingene om Jesus er først og fremst de fire evangeliene. Det finnes også enkelte henvisninger til Jesus hos jødiske og romerske historieskrivere fra det første århundret. Evangeliene er skrevet i andre halvdel av det første århundret, bare noen få tiår etter Jesu død og oppstandelse.
Markusevangeliet regnes for å være det eldste. Lukasevangeliet innledes på denne måten: «Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. Jeg har også bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen og skrive det ned…» (Luk 1,1–3). Det er hos Lukas vi finner Juleevangeliet.
I Johannesevangeliet begynner Jesusfortellingen med en poetisk tekst om Ordet som ble mennesket: «Ordet var i begynnelsen hos Gud. Ordet var Gud.»
Jesu fødsel beskrives slik: «Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss.» Videre heter det: «Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud og som er i Fars favn, han har vist oss hvem Gud er.»
De fire evangeliene gjengir hva Jesus har sagt, og forteller om hans undergjerninger. Gjennom ord og handlinger viste Jesus hvem Gud er. Han reiste opp mennesker som var såret og undertrykt, og gav dem nytt mot. De rike og de som hadde innflytelse ble kalt til å vende om og følge Jesus. Mennesker fikk tilgitt syndene sine og døde ble reist opp til liv.
Alle de fire evangeliene forteller om Jesu korsfestelse og oppstandelse. Sentralt i kristendommen er troen på at Jesu død og oppstandelse skjedde for oss. Gjennom hans død får vi tilgivelse for synd. Gjennom hans oppstandelse får vi liv og håp.
Etter oppstandelsen ble Jesus tatt opp til himmelen, hvor han sitter ved sin Fars høyre hånd. Samtidig er han nær oss, overalt og til enhver tid.
85.165.29.86
|
|
|
2775:
|
|
Navn:
|
kristne jenters forbund
|
|
Dato:
|
30.01.2016 - 10:45
|
|
Bosted:
|
Haldenvassdraget
|
|
Melding:
|
Jesus Kristus
30.1.2014
Troen på Jesus som verdens frelser er det mest sentrale innholdet i kristendommen. Navnet kristendom er utledet av hederstittelen Kristus, som betyr «den salvede». Jesus levde i Judea for omkring 2000 år siden.
Foto: Morguefile.com Foto: Morguefile.com
Vår tidsregning har utgangspunkt i en beregning av når Jesus ble født. Denne beregningen ble gjort mer enn 600 år etter at det skjedde, og det har vist seg at den er upresis. De fleste forskere antar at Jesus ble født fire til fem år før vår tidsregning.
Kildene til fortellingene om Jesus er først og fremst de fire evangeliene. Det finnes også enkelte henvisninger til Jesus hos jødiske og romerske historieskrivere fra det første århundret. Evangeliene er skrevet i andre halvdel av det første århundret, bare noen få tiår etter Jesu død og oppstandelse.
Markusevangeliet regnes for å være det eldste. Lukasevangeliet innledes på denne måten: «Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. Jeg har også bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen og skrive det ned…» (Luk 1,1–3). Det er hos Lukas vi finner Juleevangeliet.
I Johannesevangeliet begynner Jesusfortellingen med en poetisk tekst om Ordet som ble mennesket: «Ordet var i begynnelsen hos Gud. Ordet var Gud.»
Jesu fødsel beskrives slik: «Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss.» Videre heter det: «Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud og som er i Fars favn, han har vist oss hvem Gud er.»
De fire evangeliene gjengir hva Jesus har sagt, og forteller om hans undergjerninger. Gjennom ord og handlinger viste Jesus hvem Gud er. Han reiste opp mennesker som var såret og undertrykt, og gav dem nytt mot. De rike og de som hadde innflytelse ble kalt til å vende om og følge Jesus. Mennesker fikk tilgitt syndene sine og døde ble reist opp til liv.
Alle de fire evangeliene forteller om Jesu korsfestelse og oppstandelse. Sentralt i kristendommen er troen på at Jesu død og oppstandelse skjedde for oss. Gjennom hans død får vi tilgivelse for synd. Gjennom hans oppstandelse får vi liv og håp.
Etter oppstandelsen ble Jesus tatt opp til himmelen, hvor han sitter ved sin Fars høyre hånd. Samtidig er han nær oss, overalt og til enhver tid.
85.165.29.86
|
|
|
2774:
|
|
Navn:
|
Jesusfolket
|
|
Dato:
|
30.01.2016 - 10:45
|
|
Bosted:
|
over hele landet hahahahahahah
|
|
Melding:
|
Jesus Kristus
30.1.2014
Troen på Jesus som verdens frelser er det mest sentrale innholdet i kristendommen. Navnet kristendom er utledet av hederstittelen Kristus, som betyr «den salvede». Jesus levde i Judea for omkring 2000 år siden.
Foto: Morguefile.com Foto: Morguefile.com
Vår tidsregning har utgangspunkt i en beregning av når Jesus ble født. Denne beregningen ble gjort mer enn 600 år etter at det skjedde, og det har vist seg at den er upresis. De fleste forskere antar at Jesus ble født fire til fem år før vår tidsregning.
Kildene til fortellingene om Jesus er først og fremst de fire evangeliene. Det finnes også enkelte henvisninger til Jesus hos jødiske og romerske historieskrivere fra det første århundret. Evangeliene er skrevet i andre halvdel av det første århundret, bare noen få tiår etter Jesu død og oppstandelse.
Markusevangeliet regnes for å være det eldste. Lukasevangeliet innledes på denne måten: «Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. Jeg har også bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen og skrive det ned…» (Luk 1,1–3). Det er hos Lukas vi finner Juleevangeliet.
I Johannesevangeliet begynner Jesusfortellingen med en poetisk tekst om Ordet som ble mennesket: «Ordet var i begynnelsen hos Gud. Ordet var Gud.»
Jesu fødsel beskrives slik: «Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss.» Videre heter det: «Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud og som er i Fars favn, han har vist oss hvem Gud er.»
De fire evangeliene gjengir hva Jesus har sagt, og forteller om hans undergjerninger. Gjennom ord og handlinger viste Jesus hvem Gud er. Han reiste opp mennesker som var såret og undertrykt, og gav dem nytt mot. De rike og de som hadde innflytelse ble kalt til å vende om og følge Jesus. Mennesker fikk tilgitt syndene sine og døde ble reist opp til liv.
Alle de fire evangeliene forteller om Jesu korsfestelse og oppstandelse. Sentralt i kristendommen er troen på at Jesu død og oppstandelse skjedde for oss. Gjennom hans død får vi tilgivelse for synd. Gjennom hans oppstandelse får vi liv og håp.
Etter oppstandelsen ble Jesus tatt opp til himmelen, hvor han sitter ved sin Fars høyre hånd. Samtidig er han nær oss, overalt og til enhver tid.
85.165.29.86
|
|
|
2773:
|
|
Navn:
|
Gaar Jamieson
|
|
Dato:
|
30.01.2016 - 10:44
|
|
Bosted:
|
trygdebolig (jeg har problemer
|
|
Melding:
|
Jesus Kristus
30.1.2014
Troen på Jesus som verdens frelser er det mest sentrale innholdet i kristendommen. Navnet kristendom er utledet av hederstittelen Kristus, som betyr «den salvede». Jesus levde i Judea for omkring 2000 år siden.
Foto: Morguefile.com Foto: Morguefile.com
Vår tidsregning har utgangspunkt i en beregning av når Jesus ble født. Denne beregningen ble gjort mer enn 600 år etter at det skjedde, og det har vist seg at den er upresis. De fleste forskere antar at Jesus ble født fire til fem år før vår tidsregning.
Kildene til fortellingene om Jesus er først og fremst de fire evangeliene. Det finnes også enkelte henvisninger til Jesus hos jødiske og romerske historieskrivere fra det første århundret. Evangeliene er skrevet i andre halvdel av det første århundret, bare noen få tiår etter Jesu død og oppstandelse.
Markusevangeliet regnes for å være det eldste. Lukasevangeliet innledes på denne måten: «Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. Jeg har også bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen og skrive det ned…» (Luk 1,1–3). Det er hos Lukas vi finner Juleevangeliet.
I Johannesevangeliet begynner Jesusfortellingen med en poetisk tekst om Ordet som ble mennesket: «Ordet var i begynnelsen hos Gud. Ordet var Gud.»
Jesu fødsel beskrives slik: «Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss.» Videre heter det: «Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud og som er i Fars favn, han har vist oss hvem Gud er.»
De fire evangeliene gjengir hva Jesus har sagt, og forteller om hans undergjerninger. Gjennom ord og handlinger viste Jesus hvem Gud er. Han reiste opp mennesker som var såret og undertrykt, og gav dem nytt mot. De rike og de som hadde innflytelse ble kalt til å vende om og følge Jesus. Mennesker fikk tilgitt syndene sine og døde ble reist opp til liv.
Alle de fire evangeliene forteller om Jesu korsfestelse og oppstandelse. Sentralt i kristendommen er troen på at Jesu død og oppstandelse skjedde for oss. Gjennom hans død får vi tilgivelse for synd. Gjennom hans oppstandelse får vi liv og håp.
Etter oppstandelsen ble Jesus tatt opp til himmelen, hvor han sitter ved sin Fars høyre hånd. Samtidig er han nær oss, overalt og til enhver tid.
85.165.29.86
|
|
|
2772:
|
|
Navn:
|
Kristenpakket
|
|
Dato:
|
30.01.2016 - 00:17
|
|
Bosted:
|
Himmelen
|
|
Melding:
|
Vi er homo hele gjengen.
88.95.80.113
|
|
|
2771:
|
|
Navn:
|
Gaar Jamieson
|
|
Dato:
|
29.01.2016 - 20:01
|
|
Bosted:
|
trygda
|
|
Melding:
|
Litt om oss
Vi er Bibel-troende venner som kommer sammen og priser Herren Jesus Kristus. Vi ønsker å bruke de gaver Gud har gitt oss innen musikk og mer for å oppmuntre alle mennesker. Herunder å holde fast på Guds Ord å stole på Guds løfter som Han har gitt oss.
JesusVennerTeam
Vi har i flere år spilt inn sanger og musikkvideoer og vi takker Gud for Hans velsignelser. Han er den som gir oss inspirasjon, visdom og evner. Vi ønsker å fortsette med å lage videoer og cder i tiden fremover. Den som vil kan laste ned musikken vi har laget og brenne den på cd.
Vi håper
At sangene kan være til oppmuntring, glede og trøst. og at flest mulig kan finne det evige liv i troen på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn.
85.164.253.57
|
|
|
2770:
|
|
Navn:
|
Jentoft Jensen
|
|
Dato:
|
29.01.2016 - 07:28
|
|
Bosted:
|
hjemme hos mine foreldre
|
|
Melding:
|
Hei igjen, alle kristne brødre og søstre. Og Godt kristent nytt år til alle jeg ikke har fått prate med på kirkemøtene og bibelgruppene!
Jesus elsker deg.
Vi må øke 5 % – kan du være med?
I budsjettet for 2016 ser vi at vi trenger å øke gaveinntektene med 5 % – kan du være med? I tillegg er det nye regler for skattefritak.
I arbeidet med årets budsjett, ser vi at vi trenger å øke gaveinntektene med minst 5 %. Det tror vi at vi kan klare om alle bidrar litt! Er du ikke fastgiver, men ønsker å bli det? Eller har du mulighet eller lyst til å øke ditt månedlige bidrag? Kanskje du har en bedre økonomisk situasjon nå enn for noen år siden? Godt opp i lønn? Mer til overs? Og bare for å følge med i prisstigningen bør man jevnlig justere sin givertjeneste. Man kan tenke at man gir like mye som før fordi beløpet er det samme, men verdien vil være lavere. Eller kanskje du har mindre å bidra med nå, og må justere ned?
Kontakt kontoret på tlf 23 16 80 60 eller kontor@oslomisjonskirke.no dersom du vi gjøre justeringer i din givertjeneste eller dersom du vil bli fastgiver.
Du kan også bli fastgiver via våre nettsider ved å trykke her. (via din bank/bankID).
Dessuten har det kommet gledelige nyheter fra staten:
ENDRING I BELØP FOR AVDRAGSFRIHET TIL 25.000 KR
Beløpet for skattefradrag på gaver er i 2015 økt fra 20.000 kr til 25.000 kr. Samtidig er skatteprosenten man kan trekke fra redusert til 25 %, men likevel betyr det at du kan spare 6250 kr i skatt ved å gi 25.000 kr til kirka! Det betyr at du kan gi 31 250 kroner til kirka til prisen av 25 000 kr, eller du kan bruke 6250 kr på noe annet hyggelig!
Takk til alle som er med å det økonomiske bærelaget!
88.91.169.46
|
|
|
|
|
|
|
|
